Meld deg inn i Pressemuseets venneforening! Pressemuseet Fjeld-Ljom Meld deg inn i Pressemuseets venneforening!

Velkommen til årets kulturminnedager, lørdag 8. sept. kl. 11-15

Typisk norsk – ikke bare norsk. Opplev et levende avishus med produksjon av avis i blysats.

Kom til avishuset ved Hyttelva. Et unikt teknisk og intellektuelt kulturminne

Kulturminnedagene 2018 med knalltema: Typisk norsk – ikke bare norsk

Dette er et stikkord som høver usedvanlig godt på avishuset ved Hyttelva. Huset med trykkerivirksomhet er typisk norsk. Lokalavisen har lenge vært et etterlengtet innslag i norsk hverdag. Fremdeles er antall lokalaviser stort. Etter en viss reduksjon på grunn av sammenslåing og økte krav til inntjening og teknologi med stor kapasitet egnet for store opplag, ser vi at nye lokale aviser og medier dukker opp. Avisen har alltid hatt stor betydning både nasjonalt og ikke minst lokalt. Et viktig organ for informasjon og opplysning og ikke minst diskusjon og meiningsutveksling med stor betydning for viktig for lokal demokratiet.

Bare en hadde en boktrykker, gjerne også ei handsetterske, kunne det produseres avis og få sine meininger ut til et større publikum. Slik kunne Fjeld-Ljom se dagens lys i 1886, Olaf Olsen Berg kunne boktrykkerkunsten og ville ha ut sine meininger.

Lokalavisen er typisk norsk, men sjølsagt ikke bare norsk. Grunnlaget ble lagt av salig Johan Gutenberg, da han, sammen med flere andre, fant opp boktrykkerkunsten og trykte sine første trykksaker ca 1440. Det knytter seg en del mystikk til hans oppvekst og utdanning. Fødselsåret er ukjent, men er slått fast til å være 1400.

Trykkeoriginal fra produkjsjonen til kulturminnedagene 2016. Foto: Harald Eilertsen, Creative Commons-lisens.

Omkring 1450 var Gutenbergs eksperimenter kommet så langt at han med sats og trykk kunne produsere enkeltbladtrykk, som avlatsbrev, kalendere og små bøker, men også større bøker, ikke minst bibler på latin,

Han utviklet en metode for å støpe løse typer, og sette tekst med disse. Gutenberg støpte typene i en blylegering han selv utviklet (rent bly er for mjukt), trykte med oljebasert trykkfarge, og fant opp en egen presse til denne prosessen. Blylegeringen består av blytinn og antimon, og kalles for grafisk bly. Den første masseproduserte boken som ble trykket i Gutenbergs trykkeri, var Bibelen på latin (ca. 1455) – kjent under navn som Biblia Latina eller «Gutenberg-bibelen».

Boktrykkerkunsten spredte seg fort og fikk stor betydning for Martin Luther og gjennomføringen av reformasjonen. Det var mulig å produsere løpesedler på løpende band!

Grunnlaget for avisproduksjon var lagt. Norges første avis som fremdeles kommer ut var Adresseavisen i Trondheim i 1767. Røros var tidlig ute, og kan i løpet av året markere 150 års jubileum med Fjeldposten, som begynte å komme allerede i 1868.

Så vi har god grunn til å takke tyske Johan Gutenberg og norske Olaf Olsen, som utdannet seg til boktrykker og tok med seg utstyret og kom til Røros, Først i Fjeldposten, men fra 1886 i hans egen avis, Fjeld-Ljom. I 1891 flyttet han inn i avishuset ved Hyttelva i 1891, der avisen holdt til den gikk inn. Men avishuset med den gamle teknikken består. Der trykkes det en gang i året avis på gammelmåten. Der kan du oppleve den hektiske stemningen når avisen skal på gata, i en spesiell lukt av bly, tinn, antimon, olje og svette!

Kilder: Bl.a. Wikipedia.