Meld deg inn i Pressemuseets venneforening! Pressemuseet Fjeld-Ljom Meld deg inn i Pressemuseets venneforening!

Fjeld-Ljom, et lite stykke norsk pressehistorie

Det beskjedne folketallet tatt i betraktning, har Røros i mer enn 100 år hatt et forbausende variert og blomstrende pressemiljø. I tida rundt første verdenskrig kom det faktisk ut hele fem forskjellige aviser i Bergstaden. Fjell-Ljom, som kom i gang i 1886, var den eldste av disse, etter at Fjeldposten (1868 - 1887) gikk inn.

Fjell-Ljom kom ut fra begynnelsen av januar i 1886, med Olaf Olsen (seinere Olaf O. Berg) som utgiver og redaktør. Avisen, som betegnet seg som “frisindet blad for Røros, Aalen og Nordre Østerdalen”, kom ut to ganger i uka, og var fra første nummer et radikalt Venstre-organ. Og radikalt, det var sannelig bladet; det tok opp saker av såvel nasjonal som lokal interesse og hogg løs, til stor glede for stadig flere lesere.

Faksimile av den første utgaven av Fjeld-Ljom.
Faksimile av den første utgaven av Fjeld-Ljom.

Så godt gikk Fjell-Ljom i disse første årene at redaktør og forlegger Olaf O. Berg kunne kjøpe en nedlagt snekkerfabrikk ved Hitterelva - de lokalene der Pressemuseet holder til - og gå til innkjøp av hurtigpresse, ei rotasjonspresse drevet av vasskraft fra elva som stryker forbi rett under golvet. På denne tida kostet avisen 1 - én - krone kvartalet, en liten rubrikkannonse ca 20 øre, og redaktøren hadde ei årslønn på ett tusen kroner. Ulempestillegg for å jobbe i trekkfulle og råkalde lokaler, særlig om vinteren, hører vi lite om!

At Fjell-Ljom ble lest og lagt merke til i vide kretser, forteller lista over bidragsytere og skribenter om. Det er vel kjent at Johan Falkberget leverte sine første ting på trykk i bladet, og det var Olaf O. Berg som fikk trykt og utgitt de tidlige romanene hans før debuten i 1907. Flere år før dette hadde radikaleren Arne Garborg sendt inn stoff til Fjell-Ljom, og seinere fulgte navn som Olav Duun, Sigrid Undset og Johan Bojer, for å nevne noen.

Etter hvert fikk Fjell-Ljom konkurranse av både konservativ presse (Dovre, 1894-1927) og den venstresosialistiske Arbeidets Rett (oppr. Mauren) fra 1907. Likevel, Fjell-Ljom var stadig nr 1-avisen i Bergstaden og distriktet. 20- og 30-årene var ei tung tid for Røros-avisene, men Fjell-Ljom klarte seg forholdsvis bedre enn konkurrentene, takket være sin stabile abonnentmasse.

Krigsårene ble vanskelige for mange aviser, så også for Fjell-Ljom. Olav Kvikne, avisens uredde redaktør (1925-1956), slo ganske riktig fast at “avisen hadde ikke falt i de nye herrers smak”, og i juni 1943 gikk bladet inn fram til frigjøringen våren 1945.

Som i mange andre byer ga krigstida de avisene som fikk lov til å holde det gående et sterkt konkurransemessig forsprang på de som måtte gå inn, og slik var det også her på Røros. Etter krigen har således Arbeidets Rett hele tida vært storebror i det lokale avisbildet, mens Fjell-Ljom har slitt tungt i perioder, blant annet med to konkurser og påfølgende driftsstans på 1970- og 80-tallet. Fra 1993, da tidligere redaktør i Arbeidets Rett og ordfører i Røros, Erling Sven Busch, kjøpte seg inn i og reorganiserte et hvilende selskap og tok over som utgiver og redaktør, har Fjell-Ljom kommet ut ukentlig som en 12 siders ren Røros-avis, med redaksjonslokaler i sentrum og trykking i Arbeidets Retts moderne trykkeri på Autotomta.