Meld deg inn i Pressemuseets venneforening! Pressemuseet Fjeld-Ljom Meld deg inn i Pressemuseets venneforening!

Linotype settemaskin

Linotype settemaskin
Settemaskinen fra Linotype. Når operatøren trykker på tastaturet faller matriser for de aktuelle bokstavene ned fra magasinet over tastaturet. Matrisene samles opp til en linje som så støpes i bly når linjen er ferdig. En arm henter automatisk matrisene opp igjen etter avstøpning, og en spiralanordning over magasinet sørger for at matrisene faller tilbake til sin plass i magasinet.
Magasinet til settemaskinen fra Intertype
Magasinet til settemaskinen fra Intertype. Legg merke til hvordan matrisene er plassert i vertikale rader i magasinet.
Begge settemaskinene i drift.
Begge settemaskinene i drift. Her settes tekst til Pressemuseets jubileumsutgave i forbindelse med Johan Falkbergets 125 årsjubileum.

Linotype settemaskin (kjøpt brukt fra Stavanger Aftenblad og i sin tid levert av Gjestvangs Grafiske Fagforretning A/S i Oslo).

En settemaskin har tre hovedkomponenter – tastatur, matrisemagasin og støpeform. Det geniale med maskinen er at støpeformene for bokstavene - matrisene - sirkulerer. Ved anslag på tastaturet faller matrisene ut av sin kanal i magasinet og ned i samleren, hvor kiler mellom ordene presses opp slik at de løse matrisene danner en kompakt støpeform. Linjen føres deretter bort til støpehjulet hvor bly pumpes inn og linjen støpes. Deretter faller linjen ned på skiffet mens matrisene hentes av en arm og føres opp til hekken i magasinets overkant. Matrisene henger her på en spindel som fører matrisene langs magasinets topp. Matrisene finner sin kanal i det de er hengt opp i et spor etter samme prinsipp som i en Yale-lås. Hver enkelt bokstav har sin spesielle «låskombinasjon» og faller derfor ned i riktig kanal. På denne måten sirkulerer matrisene i et kretsløp og brukes om og om igjen.

Settemaskiner kom i vanlig bruk rundt 1911-1914 og fikk meget stor utbredelse. De utgjorde grunnstammen i all satsproduksjon så vel i aviser som i aksidenstrykkerier. I forskjellige og stadig forbedrede modeller ble de levert helt frem til rundt 1950 og det finnes fortsatt noen få maskiner som står i produksjon. Normal produksjon på en settemaskin er ca. 5 500 tegn i timen.

Settemaskinene kunne kun brukes til å sette vanlig brødtekst. Det vil si den teksten som mesteparten av artikkelen består av. For overskrifter og andre spesielle innslag, måtte man enten sette opp typene for hånd eller bruke en tittelsettemaskin.

Pressemuseet Fjeld-Ljom har to slike settemaskiner, en fra Linotype og en fra Intertype. Selv om fabrikatet til maskinene er forskjellig, er de bemerkelsesverdig like i utførelse, og kan brukes om hverandre.

Se video fra settemaskinene i drift, forfra og bakfra. Luken ved siden av tastaturet, som operatøren undersøker gjevnlig, er der hvor matrisene samles opp før støping. Når linjen er ferdig aktiviseres støpeprosessen og armen som henter matrisene opp til magasinet igjen.

Merk: for å se video må du ha QuickTime fra Apple installert.