Meld deg inn i Pressemuseets venneforening! Pressemuseet Fjeld-Ljom Meld deg inn i Pressemuseets venneforening!

Fragmenter fra livet til Olaf Olsen Berg og familien hans

Karl Sjøen

Desember 2004

Olaf Olsen Berg

Olaf Olsen Berg ble født i Trondheim 18. desember 1855, og foreldrene hans var skomakermester Johan Olsen og Hemmingina Kristine Berg. Familien bodde Gjelvangveita 3 i Trondheim sentrum. Olaf ble døpt i Vår Frues Kirke 3. februar 1856, og fadderne var barnefaren, madam Ellen Jørgine Moe, jomfru S. Hansen, jomfru S. Hauan, ungkar garvermester Martin Holthe og ungkar skomakermester Peter B. Ved dåpen ble han gitt to fornavn - Karl Olaf - men han brukte aldri fornavnet Karl i voksen alder. Olaf ble konfirmert i Vår Frues Kirke 2. oktober 1870.

Som ung gikk Olaf i boktrykkerlære, og i 1875 arbeidet han som typograf i Sunds trykkeri i Trondheim. Familien hadde da flyttet til Vollabakken 19, og far til Olaf drev skomakerverksted i samme huset. Olaf giftet seg 6. januar 1878 i Bakklandet kirke med Kristine Kristiansen fra Halmbråten, Østre Aker i Kristiania. Kristine var født 14. desember 1857, og foreldrene hennes var husmann Kristian Halvorsen og Jorun Pedersdatter.

Da den første sønnen Trygve ble født i 1879, bodde Olaf og Kristine i Lillegårdsbakken 13 på Bakklandet. Så fulgte barna Hjørdis (1881) født i Vollafallet 5 og Kjartan (1883) som også ble født i Trondheim.

Olaf flyttet med familien til Røros sommeren 1883 fordi han hadde fått arbeid som boktrykker i avisa Fjeldposten. Kort tid etter at de kom til Røros, døde sønnen Kjartan av diaré, - bare tre måneder gammel. Under begravelsen forrettet metodistprest Johnsen som hadde kommet opp fra Kristiania.

Den 31. juli året før hadde Olaf meldte seg ut av statskirken i Vår Frues Sogn i Trondheim, mens alle barna ble døpt i Statskirken med en anførsel i kirkeboka at foreldrene tilhørte Metodistkirken i Trondheim. Det var sannsynligvis Kristine som brakte tilhørigheten til Metodistkirken inn i familien, fordi da Olaf giftet seg for andre gang, ble det anført i kirkeboka at han ikke tilhørte noe trossamfunn. På Røros ble Olaf etter hvert kjent for å være en venstreradikal fritenker.

Avisa Fjeldposten var en konservativ/moderat avis som hadde et opplag på ca. 125 eksemplarer. Olaf overtok som boktrykker fra nr.18 i 1883, men han ble redaktør og utgiver av avisa allerede fra 1. juli det samme år. Avisa kom ut hver fredag, og kostet 2 kr pr. halvår i abonnement. I overtakelseserklæringen skrev Olaf om bladets politiske tendens:

”Den må vel nærmest bli betegnet som moderat. Fjeldposten som lokalblad finner det ikke som sin oppgave å kaste seg inn i den politiske strid, eller oppfatte seg som dommer for verken det ene eller det andre politiske partis program. Ved referater av de på dagsorden stående politiske spørsmål vil derfor bladet søke å framstille saken så upartisk som mulig, og uttale hva det etter overbevisning måtte anse for det riktige, uten å ta hensyn til i hvilket politisk partis favør det enn måtte fall, ellers ved i det hele tatt å framholde saken slik, at det mer overlates den tenksomme leser selv etter egen overbevisning å dømme, uten at det fra bladets side vil søkes lagt an på å utøve noe press på det”.

Olaf fortsatte med å si at han ville følge opp Fjeldpostens syn på nyheter, og arbeide for frihetens bevarelse i Grunnlovens ånd. Denne redaksjonelle proklamasjonen kom nok ikke fra hjertet, og det skulle også vise seg å bli et problem for Olaf.

Fra nyttår 1884 overtok et interessentskap utgivelsen av bladet. Det var da allerede blitt klart at Olaf var uenig i avisas politiske linje, selv om han fortsatte å trykke og ekspedere den. Innholdet forble uforandret, og i følge en leder fra 4. januar 1884 inneholdt avisa nyheter av interesse fra Røros og omegn i Nord-Østerdal, fra kommunestyrene og verket, politinotiser, ukentlige meteorologiske observasjoner fra Røros og opptegnelse over fødte, gifte og døde. Avisa hadde også en del innenriks- og utenriksnyheter av interesse for leserne, samt en og annen bokanmeldelse. Bladet fortsatte i følge seg selv å være partipolitisk uavhengig.

Men utgiverne av avisen var konservative, og de fleste av leserne fortsatte også å være det. En av interessentene i Fjeldposten var skoginspektør Saxe, og da Olaf hadde trykket en rekke radikale artikler i bladet, røk de to uklar.

Til tross for at Olaf nærmest hadde blitt lovet gull og grønne skoger for å slå et slag for konservatismen, hjalp det ikke. Han var klar i sitt standpunkt, og han hadde blant annet kort tid etter at han kom til Røros vært med på å få i stand venstremøter, - som et mottrekk til høyremøtene som ble arrangert av presidentskapet i Fjeldposten.

På grunn av uoverensstemmelsene med Saxe og andre om det politiske innholdet i Fjeldposten, bestemte Olaf seg for å starte en egen avis. Han var lei av å skrive for ”kristendomsbekymrede vetomenn” som han uttrykte det. I siste nummer av Fjeldposten i 1885 fulgte det med et billag som i realiteten var et prøvenummer av den nye avisa. Olaf lånte 1000 kroner fra gardbruker Ole Strand fra Os og kirkesanger (senere mineralvannsfabrikkeier) Eilif Hofstad fra Ålen. For disse pengene kjøpte han litt typemateriell og en gammel håndpresse.

Anders Reitan fra Ålen gav i 1866 ut en diktsamling med navnet Fjell-Ljom, og dette navnet gav Olaf den nye avisa med undertittelen ”Frisindet blad for Røros, Aalen og Nordre Østerdalen”. Det første nummeret av Fjell-Ljom kom ut fredag 8. januar 1886, og den ble deretter trykket to ganger i uka, - tirsdager og fredager.

I jubileumsåret for Fjell-Ljom i 1936 fortalte Johan Stensås:

”Det var på nyåret 1886 jeg og min nabo Per Jensa Ferangen sto ved siden av Olsen på et loft i Reimersberget og ”bakte” den første Fjell-Ljom. Alle vi tre som sto der var lut fattige. Mot manglet ingen av oss. Men det var Olsen som var den modigste, antakelig fordi det var han som var drevet lengst ut i den brytningen som åttiårene var så rik på. Da det første eksemplar, den første og siste side, kom ut fra håndpressen, var det meg som tok imot det fra Olsens egen hånd. Jeg glante storøyd på de veldige tittelbokstavene. Og nok en gang slo det meg: ”La det ljome over vidden”. Jeg kjente godt ånden hos redaktøren, forleggeren, trykkeren, faktoren og den mannen som stod svettdryppende foran meg med håndpressen. Han hadde redigert stoffet, satt typene, lagt papiret i rammen, trukket presseskiven over og trykket til med egne hender. Det var både mot og makt i denne mann.”

Fjell-Ljom ble umiddelbart et organ for Venstre, og var svært radikal i sin redaksjonelle profil. I den første lederartikkelen skrev Olaf:

”Så går da Fjell-Ljom av stabelen. Bladets tendens vil bli i bestemt venstreretning å arbeide for det moderate framskritt, frihet og utvikling på alle områder. Bergmannen som den lange dagen arbeider tungt inne i fjellets grube, anser det som en menneskerett og borgerplikt å være med og ivareta fedrelandets interesser. For hva det av åndsliv røres og høres innen våre fjelldistrikter, vil bladet søke å gi gjenklang – ljom.”

Olaf var selv redaktør i avisa, med Ole Strand og Eilif Hofstad som medredaktører. Johan Langen ble tidlig fast Trondheimskorrespondent da Olaf gjerne ville formidle nytt fra hjembyen. Ole Strand døde etter kort tid etter oppstarten, og redaksjonen ble da organisert slik at Eilif Hofstad ble redaktør i Ålen, Thore Myrvang for Nord-Østerdalen og Olaf selv for bergstaden Røros og landdistriktet omkring.

Fjell-Ljom vakte stor oppmerksomhet hos det bedre borgerskapet på Røros. De oppfattet Fjell-Ljom som en trussel mot det bestående, og prøvde å ødelegge for Olaf Berg. Handelsstanden måtte love ikke på noen måte støtte denne radikale avisa, og derfor var det ingen annonser i Fjell-Ljom den første tiden. Borgerskapet samlet seg omkring Fjeldposten, og i 1886 stod det i avisa:

”I politisk henseende er det ganske stille. Det eneste som søker å blåse opp litt, er vårt radikale blad Fjell-Ljom, og navnlig det medlem av dets redaksjon, som selv eier og trykker bladet, og som under eget navn skriver voldsomme artikler, hvori han slår løs på egne partifeller, stedets formående venstremenn, at man vel trygt tør si, at har den mann ikke gjort seg umulig, så er det visselig ikke hans egen skyld.”

Men folk flest satte pris på den friske avisa Fjell-Ljom som hogg løs på alt det suspekte lokalt og nasjonalt. Opplagstallet økte og fortrengte den konservative Fjeldposten som til slutt gikk inn på slutten av 1887.

Etter hvert kom mange kjente navn med som medarbeidere i Fjell-Ljom, bl.a. Arne Garborg og senere den unge Johan Falkberget. Dette førte til at det ble ei avis som ble regnet med også utenfor distriktet, - både som talerør for det radikale Venstre og som et kulturorgan. Olaf henvendte seg særlig til ungdommen, og i en lederartikkel fra 27. juni 1890 skrev han:

”Fjell-Ljom er et radikalt blad for mange av de eldre utover bygdene. Men det nytter ikke lenger å slepe på alt dette gamle, seige. Det er ungdommen som er fremtiden. Skal man komme noen vei, må man la det gamle bli igjen. Skal Fjell-Ljom kunne trives, må bladet ha ungdommen med. Derfor dere ungedommer og unge av sinn! Støtt bladet, virk for dets utbredelse og skriv i det. Dra fram i dagens lys alt muggent og halvråttent, la opplysningens klare lys skinne på det så utenverdenen kan se styggedommen. ”Samfunnsstøttene”, disse som i lang tid har gått og vært dydsmønster, bare fordi ingen har våget å dra dem frem til beskuelse, er rasende sint på bladet og ønsker det dit pepperen gror. De går bare og venter på, at denne fattige ”djevel” av en trykker, som ikke hadde et øre til å begynne med, snart skal gå skakk, så de igjen kan få det fredelig. Herregud, la dem leve i håpet da!”

Fjell-Ljom ble nok etter hvert mer moderat og ble mindre hensynsløs i sin omtale av enkeltpersoner og saker. Men den friske tonen ble bevart.

De første årene ble avisa trykt i Reimersgården på Røros, men i 1891 kjøpte Olaf et hus som hadde vært snekkerverksted ved Hitterelva. Olaf bygde på huset, og installerte en hurtigpresse han hadde kjøpt. Dette var en rotasjonspresse som ble drevet av vannkraft fra elva. Olaf sparte i det hele tatt ikke på utstyret. I første etasje i huset hadde Olaf trykkeri, papirhandel og kontor, mens familien hadde leilighet i andre etasje. Etter hvert utviklet han også annen butikkvirksomhet her. Fjell-Ljom ble trykket i dette huset helt fram til 1974, og i dag er det pressemuseum.

Olaf var en stridens mann på mange områder, og i 1892 drev han rettssak om retten til navnet sitt. Han brukte navnet Olaf Olsen, og dette kunne forveksles med navnet til redaktøren i høyreavisen Dovre. Dette ville Olaf ikke finne seg i, men han tapte rettsaken, og forandret da navnet sitt til Olaf O. Berg.

Etter at Olaf og Kristine kom til Røros, fikk de barna Kjartan (1886), Halgerd (1889), Arngeir (1891) og Kristian (1892). Den 16. mai i 1892 døde kona Kristine av barselfeber, - dagen etter at hun hadde født sønnen Kristian. Sønnen døde noen få måneder etterpå.

Olaf giftet seg så for andre gang 11. mars 1893 med Marie Ellingsdatter Skolestuen. Hun var født i 1857 og var datter av gårdbruker Elling Olsen Skolestuen og Anne Blostrupsdatter fra Lille-Elvdal i Alvdal. Olaf og Marie giftet seg borgerlig hos sorenskriveren, og i kirkeboka er det anført at han ikke var medlem i noe kristelig religionssamfunn da ekteskapet ble inngått.

Olaf og Marie fikk hele åtte døtre, og disse var Hjørdis (1893), Alfrida (1894), Eldbjørg (1895), Magna Olaug (1896), Åsny (1898), Olaug (1899), Skjoldvor (1902) og Johanne Marie (Maja) (1906). Flere av disse døtrene døde i ung alder av tuberkulose. Totalt var Olaf far til femten barn.

3. april i 1903 kunngjorde Fjell-Ljom at Olaf hadde solgt avisa. Grunnene til at solgte avisa var nok flere. Han hadde aldr vært redd for å skrive det han mente, og det medførte at han ble mektig upopulær blant de høyere personene i Røros-samfunnet. Konkurransen med andre aviser ble etter hvert også hard, og Olaf mente at nye krefter måtte til for å føre Fjell-Ljom videre. En annen grunn var nok at han hadde nådd toppen på Røros. Han hadde en meget bra butikk som gav god avkastning, og han hadde derfor etter hvert lagt seg opp bra med kapital. Olaf var ambisjonsrik og ønsket nok å nå enda høyre, noe som ikke var mulig i det lille Røros-samfunnet.

Han solgte derfor alt han eide og flyttet med familien til Trondheim. Der prøvde Olaf seg som kullgrossist, men det ble en fiasko. Det var pressemann han var, og i 1904 flyttet derfor familien til Tynset hvor han startet avisa Østerdølen. Sønnen Arngeir gikk i lære i Østerdølen, og var trykkeriarbeider fram til juli 1908.

Etter en tid var Olaf igjen på flyttefot og han oppholdt seg en tid i Volda hvor han jobbet i avisa Møre. Til slutt ble han faktor og forretningsfører i Nordenfjeldske Tidende i Levanger, og han kom dit før 1913. På sine gamle dager, - etter 1921, flyttet antakelig Olaf tilbake til Trondheim.

Olaf O. Berg døde i 1932, 77 år gammel.

Kilder:

  • Folketellingene i 1865, 1875 og 1900
  • Kirkebøker for Vår Frues Kirke i Trondheim
  • Kirkebøker for Røros
  • Kirkebøker for (Østre) Aker i Kristiania
  • Røros Bygdebok
  • Alvdal Bygdebok
  • Personlig korrespondanse med Kåre Møller, Røros
  • Faksimiler av avisene Fjeldposten og Fjell-Ljom
  • ”Fjell-Ljom 100 år”, Fjellfolk nr.11 – 1986
  • ”Rørospressens historie” av S. Bjøntegård og A.I. Bækken, 1978