Marte Ingul, konserndirektør for samfunns- og myndighetskontakt i Amedia, overrakte pengegaven fra Amedia-stiftelsen på 150.000 kroner. Bak f.v. Ragnar Kokkvoll, Jan Erik Øvergård, Annikki Torgersen, Eli Høye Neby, Ragnar Løkken, fra Venneforeningen, og helt til høyre ordfører Isak V. Busch. (Alle foto: Guri Jortveit, Arbeidets Rett)
Stor dag for Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, tredje juledag, på tampen av det innholdsrike året 2022. Direktør Marte Ingul fra Amedia kom på snarvisitt til Røros med sjekken på 150.000 kroner, penger som Venneforeningen skal bruke til arbeidet med rekruttering og opplæring, slik at maskinene i avishuset skal synge og produsere aviser også i åra som kommer.
Redaktør Guri Jortveit i Arbeidets Rett var også med på det hyggelige møtet mellom Amedia, Venneforeningen og ordfører Isak V. Busch i Pressemuseets lokaler. Det ble servert kaffe og nystekte vafler, og direktør Marte lovde å komme på nytt besøk til Røros om ikke så lenge.
Her er artikkelen som redaktør Guri skrev, og som vi har fått lov til å gjengi også på våre egne nettsider:
Amedia bidrar med 150.000 kroner til pressemuseet Fjeld-Ljom slik at museet kan fortsette å holde gamle avistradisjoner levende for nye generasjoner. Konserndirektør for samfunns- og myndighetskontakt, Marte Ingul, fikk møte Venneforeningen og se museet i romjula.
– Takk for at jeg ble invitert og fikk møte dere i slike historiske lokaler, innledet Marte Ingul, som hadde takket ja til invitasjonen fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms venneforening og la en av arbeidsdagene i romjula til Røros.
Pressemuseet Fjeld-Ljom hvilte velkjent på kanten ut mot Hyttelva og noen hadde sørget for knallblå himmel og ganske mange kalde grader så Røros viste seg fra sin beste vinterside, da Amedias konserndirektør besøkte Røros for aller første gang.
Hun fortalte om hvorfor hun og Amedia-konsernet ønsker å bidra til arbeidet i Pressemuseet.
– I dag er Amedia et samfunnsansvarlig og kommersielt medieselskap og landets største utgiver av redaktørstyrte medier. Med mer enn 100 avistitler er vi til stede i hele Norge. Amedia er jo ikke børsnotert, men et selvfinansiert medieselskap som må drive lønnsomt for hele tida å kunne reinvestere i journalistikken. Samtidig er vi i Amedia stolte av vår viktige og mangfoldige pressehistorie.
Ingul pekte på at Amedia-avisene har sterke røtter i ulike politiske fløyer, som strekker seg langt tilbake til både arbeiderbevegelsen, borgerpressens og senterpressens forløpere.
– Heldigvis har mye endret seg siden tiden da avisene våre tilhørte ulike politiske fløyer, men vi som brenner for avisens oppdrag må ha med oss vår historie for å forstå vår egen tid, og ivareta samfunnsoppdraget. Vi har vært til stede også her i Røros siden forløperen til Arbeidets Rett oppsto i 1907, og nå har jeg lært mer om den mangfoldige pressehistorien dere har her. Dere har ikke bare et museum med avispresse. Så er det samfunnsverdien har «presset ut», en del av Norgeshistorien og den interessepolitiske kampen som vårt land er bygget på.
– Det å klare å kombinere den tekniske infrastrukturen med det landet vi har blitt – og som pressen har vært med på å definere – det er utrolig viktig. Amedia med alt fra alle lokalavisene til Nettavisen, hele Tun Media med Nationen, er på mange måter norsk presse med alle sine fasetter. Dette brenner jeg for og derfor ble jeg glad da dere tok kontakt, og vi i Amedia støtter dette prosjektet helhjertet, sa hun, da hun overrakte gavesjekken på 150.000 kroner.
Ingul understreket videre at det viktigste for at museet og kunnskapen skal bestå, er nettopp rekrutteringsprosjektet som Amedia nå bidrar til slik at stadig nye generasjoner skal bli informert og engasjert.
– Bakgrunnen for Amedias bidrag til museet er våre felles verdier og engasjement for ytringsfriheten, pressefriheten, norsk pressehistorie og avistradisjon. Her både hører jeg og ser enormt mye flott potensial. Dere nevner eksempelvis den kulturelle skolesekken, og jeg tror det er klokt og tenke kombinasjonen av den tekniske avispressen og den ideologiske interessehistorien om Norge. Det er to ben av historien som Norge hadde fortjent at noen tar bedre vare på, i vår tid der demokratiet vårt er stadig mer utfordret, ivret hun.
Leder i styret for Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner, Jan Erik Øvergård, fortalte at pengegaven skal gå til rekruttering og opplæring av dugnadsfolka som skal holde utstyret ved like og trykke museumsavis hvert år. De som fortsatt bærer på kunnskapen begynner å bli godt opp i åra.
– Våre dugnadsmedlemmer kommer fra hele landet, og da trenger vi midler til både reise og opphold. Alt arbeidet som gjøres er ellers kun på ulønnet dugnadsbasis.
Øvergård fortalte videre at Venneforeningen stadig er på utkikk etter nye som kan komme til Røros og Pressemuseet og oppleve, se og lære, og helst være med på å holde kunsten i live.
– Vi ønsker oss alle som kan ha lyst til å lære seg dette og bringe det videre. Det er få igjen med faglig typografisk bakgrunn, og vi er helt avhengig av den generasjonen med siste som gikk i læra i bly slik som Ragnar Løkken her.
Venneforeningen har også fått med seg ordfører Isak Veierud Busch på laget.
– Jeg bet meg merke i noe du sa da du spurte om jeg kunne bidra, Jan Erik, og det var om viktigheten av kunnskap om hvordan vi får og skaffer oss informasjon. Vi ser anslag av en verden der noen går helt bort fra de redaktørstyrte mediene. Tidligere var det jo oppegående fornuftige mennesker, redaktører, som filtrerte alt fra leserinnlegg til nyhetssaker og sørget for at det ble en viss balanse i budskapet som kom ut, mens dagens algoritmestyrte informasjonsstrøm gir fullstendig feil perspektiv på verden.
– Vi trenger kort og godt en kunnskapsbasert korrigering av det med utgangspunkt i noe, og jeg mener det utgangspunktet meget vel kan være her. Derfor ønsker jeg engasjere meg i arbeidet her. Når gode krefter jobber sammen tror jeg at en kan få til noe, sa ordføreren, som eksemplifiserte det ytterligere:
– Jeg blir jo helt skremt over å se og høre hvordan folk kun har ensidig informasjon om ulike saker. De viser gjerne til at «det sto jo der og der», men det er jo ikke sikkert det er sant for det! Ønsket og viljen til å søke alternative kilder er på vikende front. Det kjenner jeg igjen fra lærerbakgrunnen min også, og dette er så viktig at noen må ta tak i det.
