Ragnars fotohjørne

Ragnar Løkken er rørosing og aktivt dugnadsmedlem i Venneforeningen til Pressemuseet Fjeld-Ljom, der han også sitter i styret.

Før han ble pensjonist, var han mangeårige typograf i Arbeidets Rett, Røros-avisa der han begynte å arbeide i gamle Foslandgården på Nilsenhjørnet, mens produksjonen ennå foregikk med settemaskiner og blysats. Tilsvarende utstyr som det som er bevart i pressemuseet. Ragnar var med hele veien frem gjennom utviklingen, til heldigital produksjon.

Ragnar har i alle år vært en ivrig fotograf, og takket være ham er mye pressehistorie på Røros de siste tiårene blitt dokumentert.

Foslandgården der Arbeidets Rett holdt til i mange år.

I 1970 flyttet Arbeidets Rett fra Foslandgården på Nilsenhjørnet til nye lokaler i «Øgle», vis-a-vis der hvor Domus kjøpesenter ligger.

Foslandgården ble revet, på mest brutale vis, med maskiner. Hele kvartalet skulle gi plass for nybygget til Rørosbanken. Ikke bare Arbeidets Rett måtte vike, men også flere forretninger og den tradisjonsrike Røroskafeen.

Foslandgården var en av de siste sentrumsgårdene som ble revet på Røros, og riving hadde nok ikke vært noe tema, om gården fortsatt hadde stått der i dag.

Foslandgården rives 1970.

 

Spiserom fantes ikke i Foslandgården. Det var å ta matpausa ved arbeidsplassen. Dagen før avisdag startet vi arbeidet kl 23 på kvelden, og holdt det gående til sju neste morgen, da avisa skulle gå i trykken. Matpausa ble tatt klokka tre om natta. Kaffe ble kokt på propanapparat i trykkeriet.

Her har Karl Ole «Kalle» Sollie funnet fram mateska og fått smakt på nattas første kaffekopp.

Kalles kaffepause i Foslandgården.

 

Gisle, en allsidig typograf

Arbeidets Rett gikk over til offsetteknikken i 1970. Foslandgården ble forlatt og avisa flyttet noen meter ned til «Øgle», huset med det rare navnet. Vi var ikke helt forberedt på offsetalderen. Den gamle settemaskina ble med på flyttelasset og Gisle ble enda sittende en god stund med settinga.

 

Gisle Søtvik begynte i Arbeidet Rett som typograflærling i 1960.
Han ble etter hvert en allsidig typograf som behersket de fleste arbeidsoppgaver på setteriet i Foslandgården, ved Nilsenhjørnet, der Retten hadde sine lokaler.

Gisle har tatt plass ved lysbordet. Dette skulle bli arbeidsplassen vår i mange år. Vi var avhengige av godt underlys for at stoff og titler ble riktig plassert på montasjearket.

Odd Myhre var i den tiden sjef på teknisk avdeling. Han hadde arbeidet i 35 år i Aftenposten før han kom til Røros.

Sammen med Karl Ole Solli utgjorde de tre mannskapet på setteriet før jeg begynte som lærling i 1967.

Husker det var vanskelig å avvikle feriene med så liten arbeidsstokk. Det ble ganske mye overtid før alle hadde fått sine tilmålte uker.

Gisle var en ivrig fagforeningsmann. Han var formann i Røros Grafiske Forening i mange år. Når det var tid for lønnsforhandlinger var Gisle flink til å fremme medlemmenes krav.

Kåre Møller var foreningens kasserer. Kåre var innom en gang i måneden for å kreve inn kontingenten til Norsk Grafisk Forbund. Da var det viktig å ha de nødvendige kroner slik at Kåre kunne stemple BETALT i Fagforeningsboka!
Gisle tjente avisa tro i 27 år til han i 1987 gikk bort i en alder av bare 45 år.

Gisle fikk endelig nytt utstyr å jobbe med. Nå kom teksten ut på hullbånd som senere ble matet inn i en datamaskin.

 

 

 

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen og kona Werna ferierte i flere år i Rørosdistriktet og benyttet anledningen til å avlegge Arbeidets Rett et besøk i 1968. Her fikk de demonstrert settemaskina av Gisle Søtvik.

 

 

 

Veteraner i «Retten»

Mitt første møte med veteranene i «Retten» var da jeg i 10-årsalderen fikk tilbud om jobb som avisbud. Skoledagen starta først kl. 11.00 denne vinteren, så det passet bra å ta en runde for å dele ut avisa.

Om jeg ikke husker helt feil gikk min rute oppover Sykehusveien, Åsveta,

Ole Pelle i ekspedisjonen i «Retten».

Pelsanger, Hauagløtta og opp mot Sjøbakken.

Syntes det var spennende da jeg om morgenen ankom «Retten» og hørte duren fra flattrykkpressa.

Trykkeren, Ole Pelle, sammen med Olav Solli, som var avisas forretningsfører, hadde begge begynt i avisa som visergutter. En gang var trykkinga forsinket, og jeg måtte avbryte ruta mi for å nå skola. Den dagen var det noen abonnenter oppmed Sjøbakken som ble foruten avis.

Olav Solli har fått fyr på pipa.

Om tiden som avisbud gjorde sitt til at jeg fattet spesiell interesse for avis, er uvisst, men mange år senere fikk jeg ansettelse som typograflærling. I Foslandgården var det ikke skjedd store forandringer, og Ole og Olav hørte fremdeles til den faste staben.

I 1970 da avisa flyttet inn i nye lokaler og gikk over til offsettrykk, fikk Ole jobb i ekspedisjonen, mens Olav hadde en mer fri rolle i avisa.

Husker en gang jeg måtte ta over trykkinga av avisa. Karl Ole Solli, som trykte til vanlig, måtte ha fri en uke. Var ikke fritt for at jeg var en smule nervøs da jeg startet opp pressa om søndagskvelden. Heldigvis kom jeg meg gjennom uka uten store vanskeligheter.

Ole Pelle betjente flattrykkpressa i Foslandgården i nærmere 30 år.

Ole og Olav fikk en lang fartstid i «Retten». De tjente avisa tro i gode og dårlige tider i nærmere 55 år.