På nettsiden www.typografiskebegreper.no finnes en oversikt over mange av de mest vanlige begreper innenfor typografien. Nettsiden er resultat av et et prosjekt som grodde fram gjennom undervisning i boktrykk på Kunsthøgskolen i Oslo.
Mange av begrepene i tekstbehandlingsprogram kommer fra boktrykk, og representerer ofte faktiske objekter, eller er metaforer fra en fagkultur som ikke alltid gir mening i dag. Kunnskapen om denne teknologien er i ferd med å forsvinne, erstattet av mer effektive hjelpemidler.
Her er er noen av begrepene, med link til nærmere beskrivelse på nettsiden.
Blokksats
Sats med rett venstre- og høyremarg. Alle linjene like lange innenfor en spalte.
Mer.
Elver
Elver beskriver hvite striper eller mønstre i satsflaten som dannes på tilfeldig vis av ordmellomrommenes posisjon i forhold til hverandre. Dette gir en illusjon om at det er elver av negativt rom som strømmer gjennom en tekst.
Mer.
Fisk
Fisk, eller svibelfisk, er en betegnelse for bokstaver eller linjer i en satsside som var falt fra hverandre, kommet i uorden, eller har havnet i feil settekasse.
Mer.
Format
Format er innen grafisk produksjon størrelsen på en bok, papirark, bilde og trykksak. Format måles gjerne etter høyde og bredde. I eldre tid var formatbenevnelsene folio, kvarto, oktavo osv. en litt unøyaktig angivelse av størrelse etter hvor mange ganger trykkarket var falset.
Mer.
Gefirt
Gefirt er en dynamisk måleenhet i typografi, der bredden er like stor som skrifthøyden (kegelen eller bokstavhøyden), og som derfor varierer med skriftstørrelsen. Siden gefirtmålet er relativt til skriftgraden (størrelsen), brukes gefirt for å angi mellomrom som er proporsjonale med skriftgraden, for eksempel avsnittsinnrykk.
Mer.
Glyf
En bestemt visuell fremstilling av et tegn (blant flere mulige) bokstaver, tall og skrivetegn er tegn; en a er ett tegn, en b er et annet, et komma er et tredje osv. Hvert enkelt tegn, hver enkelt bokstav, kan ha uendelig mange formmessige uttrykk: kursiv, rett, halvfet, mager, Garamond, Helvetica, Times osv. Alle er ulike formmessige uttrykk av det samme tegnet. Hver enkelt manifestasjon av ett og samme tegn er en glyf.
Mer.
Grid
Grid er et underliggende rutenett brukt som kompositorisk hjelpemiddel i design.
Mer.
Grotesk
Grotesk, eller Sans Serif, er en gruppe av skrifter som kjennetegnes ved mangel på seriffer og ingen eller ubetydelig kontrast mellom grunnstrek og hårstrek.
Mer.
Horunge
Horunge er innen typografi betegnelsen for den siste linjen i et avsnitt (utgangslinjen) når denne havner som øverste linje i en spalte eller en side. En enkel horunge (også kalt halv horunge eller fransk horunge) er den første linjen i et nytt avsnitt når denne havner nederst i den foregående spalten eller siden.
Mer.
Kegel
Kegel er i typografi det samme som skriftstørrelsen, og blir benevnt i punkter.
Mer.
Kniping
Å gjøre bokstav- eller ordmellomrom mindre.
Mer.
Ligatur
Ligatur er i typografi to eller flere bokstaver som er koplet sammen til en glyf.
Mer.
Minuskel
Minuskel er en typografisk betegnelse på alfabetets «små» bokstaver.
Mer.
Ordmellomrom
Ordmellomrom er ordskillende elementer i en tekst i form av avstand, det vil si den avstanden som er nødvendig for optisk å skille ordene fra hverandre.
Mer.
Punkt
Typografisk punkt er den minste enheten i det internasjonale typografiske målesystemet. Den norske og den europeisk typografiske måleenheten bygget i blysatsens tid på didotpunktet som er 0,376 mm. I dag bruker vi pica-punkter, som kommer fra den engelske standaren der ett typografisk punkt er 0,352778 mm.
Mer.
Satsspeil
Rammen for den sidevis gjennomløpende tekstflaten i en bok eller tilsvarende, enten det er én eller flere spalter, men uten utfallende elementer. Det bærende formmessige uttrykket på siden.
Mer.
Skriftgrader
Skriftgrad eller skriftstørrelse er angivelse av skrifttypens størrelse i typografiske punkter. Man kan ikke umiddelbart måle seg frem til størrelsen av en skrift på et trykk. Man oppgir nemlig skriftstørrelsen ut fra høyden på en tenkt blykloss (kegelhøyden), som skriften i sin tid ble støpt på.
Mer.
Skytning
Skytning er i typografi det samme som linjeavstand. Skytning var egentlig ekstra linjeavstand skapt ved hjelp av skytelinjer, det vil si tynne blyplater på én, to, tre eller fire punkters tykkelse, plassert mellom skriftlinjene.
Mer.
Versal
Versaler er en typografisk fagbetegnelse på alfabetets store bokstaver, i motsetning til de små bokstavene som i typografien kalles minuskler.
Mer.
