Da Paul Guttormsen (69) gikk på ungdomsskolen på slutten av 1960-tallet hadde han ekstrajobb i Lillesands-Posten. Arbeidet besto i å mate trykkpressa med ark under trykkingen av avisa. Manuell arkmating og håndfalsing av den ferdige avisa var praksis så lenge den gamle pressa ble brukt. Guttormsen har lurt på hvor det ble av pressa han jobbet på, og han fant den igjen – i Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros.
– Jeg har lenge lurt på hva som skjedde med den gamle pressa etter at den ble tatt ut av produksjon, sier Guttormsen som videre forteller at han måtte ta noen telefoner før han fikk et tips om at pressa kanskje var sendt til Pressemuseet på Røros.
Da vi fikk telefon, lovde vi ham en spesialomvisning i huset, der han får all den tid han trenger til å friske opp bekjentskapet med den gamle trykkpressa – som relativt nylig er blitt restaurert og pusset opp og har fått nye trykkvalser, slik at den igjen er i operativ stand.
KLØTSJEN
– Ja, her er kløtsjen som jeg tråkket ned når noe kjørte seg fast, erindrer han. – Og der er sannelig den trepinnen som jeg brukte for å føre fram ett og ett papir.
At det unnseelige treredskapet har fulgt pressa hele veien til Røros er nesten et lite under i seg selv, kan man mene.
Lillesands-Posten kom med to ukentlige utgivelser på den tiden da Guttormsen arbeidet der. Dette innebar i alt fire runder med trykking, etter som hver avis måtte trykkes i to omganger, først side 1 og 4 og deretter sidene 2 og 3. Produksjonen er den samme som den årlige museumsavisa til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Pressa fra Lillesands-Posten vil i et knipetak kunne brukes til trykking av museumsavisa, om Nebiolo-pressa i avishuset skulle finne på å streike.
Guttormsen hadde også en kort karriere som avisbud for samme avis, men valgte en annen yrkeskarriere, med utdannelse som Radio/TV-tekniker og etter hvert en ansettelse i Bane Nord, før han gikk over i pensjonistenes rekker.
FRA TIDLIG 1900
Lillesands-pressa er levert av det tyske firmaet Johannisberg am Rhein, firma Klein, Forst & Bohn Nachvolger. Firmaet var aktivt fra rundt 1900, og denne maskinas opprinnelse er trolig fra tidlig 1900.
Den aktuelle pressa ble brukt i Kristiansands Dagblad 1902 til 1905, før den ble overdratt til LIllesands-Posten, der den tjente helt fram til 1973, med manuell pålegging og falsing.
– Falsingen var det to damer i avisa som sto for, erindrer Guttormsen. De samme damene som også arbeidet med håndsats til sidene før trykkingen.
Denne trykkpressa har store likheter med den som ble benyttet i Fjell-Ljom før man fikk på plass den italienske Nebiolo-pressa rundt 1960 og som vi fortsatt trykker med. Der er vi avhengig av strøm, mens Lillesands-pressa kan drives for hånd med det store svinghjulet.