Ei natt med Fjell-Ljom

Tora Herud

Av Tora Herud, Sør-Odal

 Vi var fire studenter fra Norsk Journalisthøgskole som ei helg i 1990 leide ei hytte på Røros. Etter en god middag med godt drikke begynte vi å bla i en bunke gamle Fjell-Ljom som lå der. Det ble en minneverdig opplevelse.

Det er selvfølgelig for lenge siden til at jeg husker akkurat hva vi leste. Men med en gullgruve som Nasjonalbibliotekets avisarkiv (nb.no), kan leseopplevelsen ha vært slik jeg refererer under. Mange av Fjell-Ljoms tidlige utgivelser ligger i arkivet.

Som seg hør og bør skriver ei lokalavis om smått og stort i sitt distrikt, men jammen var det mange nyheter fra resten av landet og verden også. Annonser kan også være godt lesestoff.

 

12.1.1886

«Tabt! Et Forkläde af Moren tabtes forrige tirsdag. Ekspeditionen anviser.»

 

1.7.1887

«Tabt! En let spaserstok med sølvknap er tabt 28de juni – antagelig på paa Langeggen. Findeløn udloves. Ekspeditonen anviser.»

 

12.8.1887

«Væggetøi. Allerede i Marts Maaned begynde Væggedyrene at lægge Æg, hvormed de saa for det meste vedbliver hver anden Maaned, og hver Gang kommer der saa et halvt hundrede Æg. Et sikkert middel mot diss ubehaglige Dyr have vi i et ganske uskyldigt Stof, næmlig Bomolje, som er en dræbende Gift for Væggedyrene. Vil man overbevise sig herom, behøver man kun at dyppe en Ring i Bomolje og sætte en sund Væggelus ind i Ringen; Insektet vover sig ikke over Ringen saa længe Oljen er på den, thi kommer Dyret i Berøring med Oljen, saa dør det paa Stedet. Bomoljen er et sikrere Middel mod dette Insekt end terpentin eller Anisolje, hvis Lugt temmelig hurtig forsvinder.» (Bomolje er olivenolje av dårlig kvalitet)

 

04.03.1892

«Keisarinna av Rusland hev ein vinterpels som kostar 300,000 kronur; ei amerikanerinne hev ein som kostar 70,000 kronur og er gjorde av rygskinnet aat 10,000 revar, og ho Kreke-Ingeborg hev ei alunbarkat skinntrøye av tvo saueskinn, som ho aldri vile byta fraa seg, um ho fekk baae dei gilde vinterpelsarne.»

 

23.12.1892

«Postbudene. Det er overalt en almindelig og pen skik at man betænker postbudene med en liden erkjendtlighedsopmerksomhed. Nytaarsdag pleier at være den almindelige tid. Dag ud og dag ind – og heroppe ogsaa om nætterne – frakter de om med sine postsager under armen og i postvæsken, bringende os vor post. Blev de borte . . . hvilket savn. Saa tænk over, naar de om morgenen bekvemt modtager sine aviser og sin brevpost hvilke anstrengelser og nattevaag dette koster postvæsenets martyrer. Derfor glem nu endelig ikke postdragerne, baade de paa sta’a og i bygdene med en liten opmuntring.»

 

… og i samme avis under Smaanyt:

– «7 røvere ble forleden henrettet samtidig i Athen.»

– «Fra en gaard i nærheden af Stenkjær blev tirsdag nat bortstjaalet 5 spekeskinker, et halvt svin og en del faarekjød.»

 

3.1.1912

«Adskillig mere sne er faldt sydover i Østerdalen end heroppe.»

«En ældre sengeliggende mand ønskes bortsat. Henvendelse til fattigstyret inden 5te januar 1912.»

 

6.3.1912

«Drops. Rissa herredstyre har enstemmig besluttet at rette en henvendelse til kommunens handelsmænd om ikke at føre drops i sine forretninger.»

«Finansdebatt med talglys. Torsdag efterm. kl. 6.15 gik pludselig det elektriske lys istykker i Kristiania. I stortinget var man da optatt med finansdebatten. Hr. Svensbø holdt netop paa at tale sig varm om flaateplanen da lyset slukket. Trods mørket fortsatte Svendsbø sit foredrag indtil præsidenten maatte gjøre ham opmerksom paa at det var mørkt og at taleren burde vente med resten av sit foredrag indtil lyset igjen blev tændt. Og det saa en stund rigtig mørkt ut for flaateplanen! Men saa kom stortingsbudene med – talglys og plaserte rundt om i salen. … I mørket blev der selvfølgelig sagt mange morsomheter. En venstremand sa, at nu hadde Svendsbø «kastet lort over lyset». En socialist kaldte Svensbø en «lyseslukker», en venstremand citerte statsminister Konows tale om «mørkeloftsforhandlinger». En referent paastod, at taleren ikke kunde opfattes fra presselogen paa grund av mørket.»

 

11.6.1920

«En gammel læges sunhetsraad.

Frisk luft i hus, i by og land!

Bruk rikelig det rene vand!

Hold rent dit hus og klær!

dit legem rent især!

Vask ansikt, hals og hænder,

skyl hals og mund, pus tænder

hver aften før til sengs du gaar

og morgen, naar saa op du staar.

Vask hænder før du spiser.

Klip dine negle korte,

hold smudset fra dem borte,

for mangen sygdom fri du gaar,

som ellers altfor lett dig naar.

Klip dette ut, og hæng det op,

og læs det flittig, husk din krop

er laan kun fra Vorherre!

Din pligt er veien sperre

for sygdom, ondskap, dovenskap,

for alt, som volder sundhetstap.

Dr. Kr. Killand

 

16.3.1923

«Pike, – som vil delta i melking – stelle noen griser, og forøvrigt hvad som forefalder, kan fra 14de april faa plads hos Nils Aas, Finstad i Eidsvold pr. Bøn st.»

«En forpagter fra Ringsaker som truer med at «vri hue» av sin hustru. For Nord-Hedmark forhørsret stod forleden dag en ca. 44 år gammel, gift, forpakter fra Ringsaker, Han var anmeldt til lensmanden i Ringsaker for at ha optrådt truende likeoverfor sin hustru etc. Hustruen har utenretslig oplyst, at hun i ca. 26 aar har været gift med sigtede, og forholdet har indtil for ca. 3 aar siden været bra, men i den senere tid har sigtede optrådt truende mot hende, sagt han skulle «vri hue av» på hende, dræbe hende osv. Hun tror saaledes, at han til sine tider ikke er fuldt tilregnelig, og tør ikke længer bo sammen med ham. Hun forklarer også, at han har brændt brændevin hjemme. Retten fandt – da der er forskjellig grund til at frygte for at sigtede vil fortsætte at ture frem med sine strafbare handlinger, og der muligens kan reises spørsmål om mentalundersøkelse av sigtede – at sigtede indtil videre bør beholdes i varetægtsarrest, og avsa derfor fængslingskjendelse over ham.»

 

23.12.1923

«Gaver til jul. Renter av Stengers legatt er nu utdelt til trengende i Røros. Giveren har til rentene kr 339,31 lagt til kr 115,69, slik at det utdelte beløp utgjør tilsammen kr 455,00. Legattet er utdelt i porsjoner på 15 og 20 kroner.»

«Merskumspiper og røkesett, samt spadserstokke med og uten sølvhaandtak. Guldsmed Collet Johansen, Røros.»

 

13.2.1924

«2 nye tyfustilfeller i Aalen. Efter hva «Fjeld-Ljom» hører er der i løpet av de siste dager konstatert 2 nye tyfustilfeller i Aalen. Den ansatte sunnhetsassisten Nitta Nilsen, har nu begynt sitt arbeide. Hennes lønn bæres av stat og fylke, mens kommunen skal utrede skyssutgiftene».

«Til motarbeidelse av tyfusen i Aalen. Sunnhetspleiens betydning skal forkynnes fra prekestol og kateter. I Aalen herredstyres siste møte ref. skrivelse fra statens epidemilæge til Aalen helseraad med bestemte regler for renslighet m.v. Enst. Besluttedes: – Disse foreløbige regler blir aa trykke i 1000 eksemplarer til utdeling i bygden. Disse regler blir dessuten aa oplese av presten i kirken og av læreren i skolen med henstilling om aa forklare betydningen av en gjennemført sunnhetspleie. …»

 

15.2.1924

«Budeiefest. Røros fjøsregnskapsforening avholdt siste lørdagskveld en overmaate vellykket fest. Den store forsamling blev først benket ved de festlig dekkede langbord i Sangerlokalets store sal, hvor det traktertes med den tradisjonelle «Røros-kaal». Axel Aasen ønsket velkommen paa festkomiteens vegne og leste op en for anledningen forfattet prolog. Senere holdt husdyragronom Aaseth en meget grei og kvikk tale om foring og fremviste en rekke glimrende lysbilleder, saavel av individer fra de norske kvegraser som fra de fleste utenlandske. Kontrollassistent Dyrseth blev ved Jens Sollie overrakt en erkjendtlighets gave fra foreningens medlemmer. En vise som var skrevet til festen vakte stor munterhet. Festen fortsatte utover med dans og bevertning med kaffe. …»

 

25.2.1924

«Brak benet. En mann her fra stedet ble lørdag stanget overende av en stor okse. Vedkommende fikk knust laarbenet og har senere vært yderst daarlig.»

 

Tekstene er hentet fra over 100 år gamle utgaver av Fjell-Ljom og gjengis ordrett slik de sto på trykk. De korte historiene, annonsene, skrivemåter og prioritering av stoffet førte til mang en god latter hos oss fire på hytta den gangen. Vi leste ikke lange kommunestyrereferater og føljetonger, ofte kapitler fra bøker, som det var mange av og ofte på avisens forside.