Fjeld-Ljom 2020

Av Per Hvamstad

Med vanlig stolthet kan vi presentere årets utgave av Fjeld-Ljom. Dugnadsgjengen har nok en gang nedlagt et stort arbeid med å holde maskineriet i gang, slik at avis på gammelmåten med blysats kan produseres.

2020 har vært et annerledes år også for arbeidet i avishuset ved Hyttelva. Koronautbruddet førte til at marssamlinga måtte avlyses. Ei mindre samling ble holdt i juli, slik at de gamle maskinene fikk sitt nødvendige stell. Redaksjon og ekspedisjon skal innredes slik de var ved slutten av 1970, et nødvendig ryddearbeid er påbegynt. Slik skal avishuset framstå som det unike tekniske og intellektuelle kulturminnet det er.

Fjeld-Ljom har opplevd kriser tidligere. Årgangene 1917 -1919 forteller klart om hvor dramatisk spanskesjuken rammet avisens abonnenter. Dødsannonsene forteller sitt tydelige språk. 1920-årgangen forteller at krisa er over, men spørsmålet «Kan man faa den spanske sygen igjen» stilles.

Aktiviteten i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner går sin gang, hovedoppgavene er klare. Dessverre er det slik at antall medlemmer er synkende, men dugnadsgjengen er voksende og interessen for den gamle teknologien er økende.

Vi opplever ei tid med regional og statlig omorganisering og utredninger i stort antall. For oss er Frivillighetsmeldinga et viktig fundament, mens kulturminnemeldinga og den kommende museumsmeldinga virker inn på det praktiske arbeidet. Derfor er vi spent på omtalen av frivillighet og konkrete tiltak. Det er en kjensgjerning at mye museums- og kulturvernvirksomhet ikke er mulig uten frivillig innsats. Fundamentet og begrunnelsen for ulike institusjoner, blir også svakere uten at det legges til rette og åpnes for frivillig deltaking og involvering. Det må være en rett for lokalbefolkningen og faglig interesserte å få delta. På Røros fungerer samspillet mellom Venneforeningen og Rørosmuseet bra, men det er sjølsagt forbedringspunkter også her. Omfanget frivillig arbeid er omfattende. Vår dugnadsgjeng nedla i 2019 anslagsvis 500 timer gratis innsats, et betydelig beløp, som ikke uten problem kan skaffes fra museets driftsbudsjett, dessuten kreves det kompetanse som ikke er å få kjøpt. Dugnadsgjengen besitter en unik kompetanse.