Association of European Printing Museums (AEPM) er i utgangspunktet en forening satt sammen av nokså ulike museer, som kun har til felles at de vil ta vare på historien til trykkerier, bøker, papir, aviser – og utstyret som ble benyttet den gang man satte tekst med løse typer, eller støpte de i flytende bly, i mekaniske settemaskiner.
Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner har nå vært medlem av AEPM i over tre år, og vi har på alle de tre siste årskonferansene bidratt med innspill.
Fra første år (2022) i Frankrike, da vi litt nølende og beskjedent presenterte oss. Dernest via i fjor, da vi lanserte vårt prosjekt om felleseuropeisk opplæring i vedlikehold og betjening av settemaskiner, populært benevnt som «Linotype training», etter som Linotype var første ute med slike maskiner på 1880-tallet, og flere av de andre maskinprodusentene har kopiert Lintoype.
Og så fram til i år, da vi i Tartu, Estland, noen varme maidager fikk anledning til å presentere erfaringene fra å samle unge og ikke fullt så unge entusiaster fra ti forskjellige land og kulturer til felles opplæring og trening.
I all beskjedenhet våger vi å si at Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner er blitt lagt merke til på kryss og tvers av hele Europa gjennom vårt prosjekt, delvis finansier av EU gjennom European Heritage Days Stories, der de norske Kulturminnedagene også er medvirkende.
Vi skal for øvrig også i år markere disse dagene, med en utstilling og åpent museum, denne gang med fokus på den samiske avisa Waren Sardne som ble utgitt på Røros tidlig på 1900-tallet. Mer om dette på nettsidene og i sosiale medier seinere.
Tilbake til AEPM: Sammenlignet med mange av de andre museene så er vi ganske små, Venneforeningen har ingen egne ansatte, aktivitetene i Pressemuseet Fjeld-Ljom får praktisk talt ingen direkte oppfølging verken økonomisk aller på annet vis av Museene i Sør-Trøndelag (MiST/Rørosmuseet) som har forvaltningsansvaret også for Fjeld-Ljom.
Det er viktig for oss å påpeke at vi er unike også i europeisk sammenheng. Ingen andre museet som vi vet om lager ei årlig museumsavis som produseres hundre prosent på genuint boktrykkerutstyr, ganske nøyaktig slik Fjell-Ljom ble laget fram til 1975.
Slik informasjon synes vi det er viktig å nå ut med også i Europa, samtidig som vi har fått betydelig oppmerksomhet og mange klapp på skulderen for opplæringsprosjektet vi gjennomførte, som samlet mange entusiaster, også fra andre og langt større og rikere museer som er mer rendyrkete trykkerimuseer.
Vi har nå knyttet nær og god kontakt med flere institusjonsmuseer på kontinentet som er villige til å samarbeide videre. Hva som konkret kommer ut av dette, er litt for tidlig å si noe om. Men i denne omgang, som en konklusjon fra samlingen i Tartu, Estland, er det tilstrekkelig – og viktig å si at mange i Europa deler vår bekymring for at kompetansen på vedlikehold og betjening av settemaskiner er i ferd med å gå tapt.
Mange, for ikke å si folk flest, utenfor vårt eget smale miljø vil kanskje synes dette er helt greit. Men de glemmer da betydning som disse maskinene har historisk sett for hvordan ytringsfrihetens kår har vært – og hvordan disse demokratiske rettighetene er blitt praktisert, særlig gjennom de mange avisene, opp gjennom 1900-tallet.
Offentlig debatt, meningsutveksling og praktisering av demokratiet hadde ikke vært det samme gjennom 1900-tallet uten disse maskinene.
Bare gjennom å kunne bevare muligheten til fortsatt å produsere en unik museumsavis hvert år, vil oppvoksende generasjoner kunne se i praksis hvordan folk debatterte og kommuniserte lenge før Internett og sosiale medier var påtenkt.
Vi i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner vil fortsette arbeidet med å gjøre denne historien og den immaterielle kulturarven mer kjent, og derigjennom håpe at den får den oppmerksomhet den fortjener, også økonomisk fra sentrale offentlige myndigheter, vårt eget og andre institusjonsmuseer og vernemyndighetene i sin alminnelighet.
Jan Erik Øvergård
Styreleder / Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner
Foto: Marit Brandsnes, Annikki Torgersen og Jan Erik Øvergård