Tradisjonell avisproduksjon i boktrykk innebærer bruk av flytende bly i flere ledd i produksjonen. Settemaskinene er utstyrt med blygryter, der bly varmes opp til over smeltepunktet og benyttes til å støpe linje for linje for videre bruk i ombrekking og trykking. Tilsvarende brukte man støpeapparat for støping av eksempelvis annonser. Disse ble gjerne distribuert i papplignende materiale, men som faktisk var asbestmatriser, som tålte høy varme, og som ble brukt i støpeprosessen, før annonsene ble montert som en del av avissiden.
I Pressemuseet Fjeld-Ljom praktiserer vi fortsatt gjenbruk av bly fra produksjonen av de årlige museumsavisene. Når avisa er ferdig produsert blir sidene «lagt av», som det heter. Løse typer blir lagt tilbake i settekassene for gjenbruk, blindmateriell og spaltestrek legges også på sine respektive plasser, mens blylinjene styrtes i smelteapparatet som brukes til å lage nye «gjedder» og barrer for bruk i settemaskinene.
Smelteapparatet som står i Fjeld-Ljom er det samme som ble brukt i ordinær produksjon fram til 1975, det er engelskprodusert fra firmaet Funditor LTD.
Apparatet er montert like til venstre innenfor døra inn til setteriet. Det er tilkoblet vann og har et enkelt rør som fører røyk fra smeltingen ut gjennom en ventilåpning på utvendig vegg. Ved siden av røret er også ei elektrisk vifte som skal bidra til å trekke røyk og avgass fra smelteprosessen ut av huset.
Når brukte blylinjer smeltes om for gjenbruk, skapes en del røyk fra trykksverten som fortsatt sitter på linjene og som forbrennes før blyet smelter. Smeltepunktet for bly ligger på rett over 320 grader, og apparatet er innstilt fast på ca. 370 grader, omtrent samme temperatur som også brukes i blygrytene på settemaskinene, når bly gjenbrukes der og brukes til å støpe nye linjer.
Dessverre så er smelteapparatet i Fjeld-Ljom ikke i like god stand som da det i sin tid ble brukt i ordinær produksjon. Det er utstyrt med en anordning for tapping av smeltet bly ned i formen der de såkalte «gjeddene» blir laget. Men denne ordningen er defekt, like så er vannavkjølingen tilkoblet gjedde-formene defekt.
Smeltingen, som er en operasjon vi gjør med års mellomrom, må derfor skje manuelt. Fra elementet kobles til med strømbryteren på veggen og til blyet er varmet opp til over smeltepunktet, går det en drøy time. Lokket ligger på mens den verste røyken får anledning til å trekke ut gjennom røret og vifta på veggen. Når røyken avtar, åpnes lokket, slagget som ligger på toppen øses av og tas bort og det rene, flytende blyet kan fylles i mindre former.
Temperaturen i barrene faller ganske fort til under smeltepunktet og de blir faste, er fortsatt veldig varme, men kan tømmes ut av formene.
Arbeidet med omsmelting av blyet er krevende og ikke helt farefritt. Ragnar Løkken, mangeårig medlem av dugnadsgjengen i Fjeld-Ljom og styremedlem i venneforeningen, og ikke minst med et langt yrkesliv bak seg som typograf, viser oss i denne videoen hvordan smelting og støping av blybarrer gjøres.
Røret fra smelteapparatet og vifta på veggen skal sørge for at det meste av avgassene forsvinner ut.
Vi som gjennomførte smelting og dokumentasjon av prosessen, typograf Ragnar Løkken (th) og Jan Erik Øvergård.