Av Trond Degnes
Hadde ikke redaktør og pressehistoriker, John Solheim, «møtt» gamle Gutenberg i døren til avisen Fjeld-Ljom på Røros, spørs det om Pressemuseet Fjeld-Ljom hadde sett dagens lys. Nå er Nordens eneste bevarte førdigitale avishus 40 år. I 2026 er avisen Fjeld-Ljom hele 140 år. Mange takker Solheim for ideen og alt han «sådde». Selv HM Kongen hedret «the gentleman of the press!
For John Solheim var det viktig at de nye generasjonene fikk oppleve hvordan avisene utviklet seg mot den digitale verden. I 1980-årene ivret han for at norsk presse måtte få et museum som bar pressearven videre. Han fant et ærverdig hus i Bærum, men da han besøkte det gamle avishuset til Fjell-Ljom på Røros var han overbevist. Alt han oppdaget i avishuset ved Hitterelva trollbandt ham. I sin begeistring satte han seg ved skrivemaskinen og la sine planer fram for lederne i Røros kommune. For nettopp i Fjell-Ljoms lokaler møtte han sporene etter trykkerikunstens far.
«Jeg steg inn gjennom den gamle døren og ble stående som fjetret. Det var gamle Gutenberg som møtte meg i døren», skriver Solheim.
I Riksarkivet ligger arkivene til Norske Avisers Landsforening – også korrespondansen fra John Solheims redaktørtid i organisasjonen. I brevene til kommuneledelsen fornemmer vi den begeistring som grep ham. I avishuset så han settemaskinene og trykkpressen som norske aviser kvittet seg med i en viss fart. Den nye data-bølgen nådde pressen med stor styrke.
Stor entusiast
John Solheims entusiasme kommer tydelig fram i hans brev fra 28. juli 1980. «Her er faktisk et helt gammelt og komplett trykkeri bevart. Hvis intet skjer, vil alt dette bli kastet», skriver Solheim og understreket at en lignende samling av teknisk utstyr ikke finnes i Norge. I løpet av få år kan alt være borte, presiserer redaktøren og understreker. «Våre etterkommere har ingen mulighet til å danne seg et bilde av hvordan aviser ble fremstilt før elektronikken gjorde sitt inntog. Min plan er klar. Avishuset må restaureres og gjøres til et pressemuseum».
«Norsk pressemuseum»
Den 8. september 1980 slutter Røros kulturstyre seg «helt ut til forslaget fra John Solheim, Norsk Pressemuseum, om at de gamle lokalene til Fjell-Ljom bør bli pressemuseum på Røros». Brevet er undertegnet av Tor Inge Mølmann. Røros formannskap er ikke mindre raske. Den 24. september 1980 sendes følgende brev til Solheim, undertegnet av Reidun Roland: «Røros formannskap gir sin tilslutning til planene». Men varslet om dårlig kommuneøkonomi var nok litt malurt i begeret for entusiasten.
I årene som fulgte sto nettopp økonomien i sentrum. Torbjørn Eggen ved Røros-museet innkalte til pressekonferanse for å starte innsamlingsaksjon. 300.000 kroner var målet. Det ble nådd. Den 8. januar 1986 kunne museet åpnes – og det på Fjell-Ljoms 100 års dag. Redaktør Hans Ludvig Grytbakk i Arbeidets Rett avslutter kraftfullt en av sine ledere samme år: «Det er ikke tvil om at pressemuseet vil bli en attraksjon for Røros. Det vil bli et levende museum som viser pressens tekniske utvikling fram til dataalderen».
Stor gave fra Solheims familie
I de 40 årene som har fulgt har Pressemuseet Fjeld-Ljom hatt sine opp- og nedturer. Økonomien har ikke vært mindre problematisk. Men opptakten kom på årsmøtet til Pressemuseet Fjeld-Ljom Venner i 2001. Da kunngjorde Solheims datter, Anne Marie og hennes ektemann Kjell Chr. Ulrichsen at de ville gi to millioner kroner til et fond for pressemuseet. På denne måten ville de hedre den markante pressemann og historiker John Solheim, som gikk bort i 1997. En viktig forutsetning var at museet selv samlet inn en million kroner. Med glød og iver gikk styret for Pressemuseets Fjeld-Ljoms Venner i gang med innsamlingen. Styreleder Stein Eilertsen og Jens Hystad «ble innsamlingsgeneraler». De oppsøkte medieledere og organisasjoner. Deres iver smittet over. De fikk klare signaler om at pressehistorien måtte tas vare på. For å nevne de største beløpene som ble gitt: Mediebedriftenes Landsforening bevilget 300.000 kroner. Schibsted, A-pressen og Orkla-media ga 100.000 kroner hver. Norske Skog og Posten Norge la det samme beløpet i fondet. Adresseavisen bevilget 50.000 kroner. Fondets styre har i årenes løp forvaltet fondet på en god måte.
Aktiv dugnadsgjeng fyller 40 år
I 1986 strakk ikke kreftene til lenger for den ivrige John Solheim. Han henvendte seg da til lederen for den tekniske komité i Norske Avisers Landsforening, Jens Hystad, fra Stord. Beskjeden var klar: – Nå må du Jens ta over!
Og det gjorde Hystad. Noe har han stått ved i 40 år. I alle disse årene har Hystad sammen med en aktiv dugnadsgjeng holdt presser og settemaskiner i gang. De siste årene fram mot 2026 har interessen for Pressemuseet Fjeld-Ljom «sprengt» landegrensene. Samarbeidspartnere ute i Europa ser nå mot Røros. Målet til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner er en statlig finansiering av arbeidet, som utføres på frivillig basis og ved hjelp av innsamlede midler. Flere og flere mener kulturskatten på Røros bør bli hele Norges pressemuseum! – Det blir mer og mer viktig å sikre ikke bare det materielle kulturminnet, men også det immaterielle, kunnskapen om hvordan aviser ble skrevet og trykket. Klarer Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner å nå dette målet, hedrer vi John Solheim, som ivret så sterkt for å bevare pressens verdier for kommende generasjoner, sier styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Jan Erik Øvergård i jubileumsåret.
Fikk H M Kongens medalje
Bjørg Wraal var sekretær i Norske Avisers Landsforening/Mediebedriftens Landsforening i hele 37 år. Hun minnes John Solheim med glede.
– Solheim har jeg kjent helt siden min start i NAL i 1973. Han var da redaktør av Dagspressen, og jeg var hans faste hjelper når det gjaldt korrekturlesing. På årsmøter presenterte han meg alltid som sin «uekte datter – unnfanget bak Wembleys murer for 20 år siden». Denne uttalelsen var det mange som lurte på hva innebar, Han kalte seg selv for Lord Beaverbrook, forteller Wraal med et smil og forteller videre:
Vi hadde mye kontakt også etter at han ble pensjonert og da hans hjertebarn Pressemuseet ble en realitet. Solheim la ned utrolig mye arbeid i etableringen av museet i Helmervillaen på Høvik i Bærum, og jeg var med ham når det skulle innredes. Det ble kjøpt inn fine engelske møbler og fine taklamper og det ble donert mange ting fra avismedlemmene. Solheim la ned utrolig mye arbeid i å fylle arkivhyllene i kjelleren og han jobbet daglig – uten godtgjørelse. Dette var en hjertesak for ham!
Det var vel ikke mange som sto i kø for å overta ansvaret for museet etter at Solheim ikke orket å holde på lenger. Han jobbet iherdig for å få overført alt materialet til Riksarkivet. Solheim ble tildelt HM Kongens fortjenestemedalje og i den anledning holdt Solheim en mottakelse på Gabelshus hvor hans nærmeste familie med få utvalgte venner var invitert.