Mjøsmuseet på Gjøvik besluttet tidligere i år (2023) å avregistrere det grafiske utstyret i sine samlinger. Utstyret omfattet blant annet en Intertype settemaskin og en Ludlow tittelsetter, i tillegg til et par mindre trykkmaskiner og forskjellige annet trykkeriutstyr donert fra lokale bedrifter etter at utstyret gikk ut av vanlig bruk for omtrent femti år siden.
Det som skjer ved Mjøsmuseet er ganske typisk for flere museer over hele Europa nå. Kompetansen på det gamle trykkeriutstyret forsvinner, ganske enkelt fordi ildsjelene med yrkeserfaring fra «bly-tida» ikke lenger makter å følge opp gjennom frivillig innsats og dugnad.
Uten kompetente maskinsettere og boktrykkere blir utstyret stående og ta opp plass som døde gjenstander som ingen kan vise fram til besøkende i museet på tilfredsstillende vis. De fleste museer sliter samtidig med plassproblemer og for mange gjenstander i samlingene til at alt blir forsvarlig håndtert. Trenden er derfor at terskelen for å ta inn nye gjenstander ved museene blir stadig høyere.
Også ved Pressemuseet merker vi dette. Så lenge vi har en ivrig og oppegående dugnadsgjeng vil vi imidlertid i det lengste bidra til å ta vare på de levende kulturminnene fra grafisk bransje, det som i festtalene kalles den immaterielle kulturarven. Derfor var det også naturlig for oss å si ja da vi fikk forespørsel fra Mjøsmuseet om å overta boktrykk-utstyret derfra.
Venneforeningen
Det er viktig for oss å poengtere at dette er noe som skjer i regi av Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner. Utstyret fra Gjøvik inngår ikke i Rørosmuseets samlinger. Kanskje vil noe av utstyret bli innlemmet på lengre sikt, men i skrivende stund er dette uvisst.
Venneforeningen disponerer en liten krok i Rørosmuseets magasin i Stamphusveien. Her står nå flere settemaskiner, hentet inn fra hele landet, maskiner som er med og sikrer at vi til en hver tid kan ha fungerende utstyr i Fjeld-Ljom, slik at vi hvert år kan trykke en ny museumsavis på intakt utstyr.
Lav dør
Å få plassert maskiner i magasinet er ingen enkel jobb. Døra inn til selve magasinet er lavere enn en settemaskin, så den øverste delen må demonteres, samtidig som maskina må tas ned av Euro-pallen den står på og direkte over på tralle for at den akkurat skal gå inn under øvre dørkarm.
Dugnadsgjengen til Venneforeningen har flyttet på disse bokstavelig talt blytunge maskinene i mange omganger opp gjennom de mer enn tretti årene som foreningen har vært aktiv.
Nå er utstyret fra Gjøvik forsvarlig magasinert på Røros, og vil inngå i samlingene som til sammen bidrar til å ta vare på et levende kulturminne.