Av Per Hvamstad
Her er det såkalte Kvikne-psalteret, som nå er på Nasjonalbiblioteket, dit det kom i 1881. Biblioteket har noen få opplysninger om psalterets historie og har analysert innholdet og kan si litt om framstillinga. Boka er også omtalt i Kvikneboka av Olav Trygve Hagen.
Psalter er betegnelsen på ei bok som inneholder Salmenes bok og andre oppbyggelige skrifter. Kvikneboka som er på latin og handskrevet på pergament, inneholder 3 ulike manuskript på til sammen 38 sider, men flere sider av de tre tekstene er borte. Tekstene er fra ulike tider, den eldste fra slutten av 1100. Innbindinga er fra middelalderen og er det eneste sikre middelalderbind i Norge, sannsynligvis fra første halvdel av 1200-tallet. På permen er det en eiernotis i runer som viser tilknytning til Kvikne kirke, dvs. den gamle stavkirka fra slutten på 1100-tallet.
FANEJUNKER RAMBECH KNOPH
Nasjonalbibliotekets protokoller forteller at Kvikne-psalteret er kjøpt for 10 kroner, antakelig i 1881. «Hidhører fra Efterladenskaberne efter Sognepræst A. Rambech i Kvikne, der boede paa Gaarden Vollum samme sted til sin Død i 1780», og selgeren hadde kjøpt den av «Fanejunker Rambech Knoph i Kvikne».
Beskjedent sagt er dette en svært interessant gjenstand. Men det er også mange ubesvarte spørsmål: Er boka et Kvikne-produkt, er pergamentet lokalprodusert? Hva med skribentene, som det var flere av? Spesialister omtaler skribentene som middels kyndige i det latinske språk og finner også flere «rustikke» (landsens) kvaliteter. Salmeinitialene, åpningsbokstaven i salmene, omtales som beskjedne og klossete. Dette kan tyde på at Kvikne-psalteret ikke er utført ved et kirkesenter med mange spesialister, men ved ei landsens middelalderkirke.
VOLLAN GÅRD
Men i alle fall, psalteret må ha tilhørt den gamle middelalderkirka på Kvikne, som ble revet i forkant av bygging av nykirka i 1652. Flere planker fra den gamle kirka er bevart i nykirka. Plankene er datert til siste del av 1100. Kanskje har Anders Rambech (1715-80) som var sokneprest og eier av Vollan, kommet over psalteret i nykirka og tatt det med seg. Han overdrog Vollan til barnebarnet Anders Rambech Knoff (1816-1905) byggmesteren av dagens anlegg. Han forbygde seg og Vollan, sammen med en del løsøre, ble etter hvert solgt. En oppkjøper fra Fagernes sikret seg mange gjenstander fra kapellet, bl a Kvikne-madonnaen, som nå er på Maihaugen. Kanskje var det han som sikret Kvikne-psalteret for Nasjonalbiblioteket?
Kvikne-psalteret har vært utstilt mange ganger. I 2011 var Kvikne-psalteret en del av utstillingen og markeringa «Nasjonens hukommelse».