I et innlegg i lokalavisa Fjell-Ljom i mai lanserer Venneforeningens styreleder Pressemuseet Fjeld-Ljom på Røros som en soleklar kandidat til å bli nasjonalt pressemuseum.
Noe slikt museum finnes pr. dato ikke. John Solheim, nestor i norsk presse, som også var en sterk drivkraft til at avishuset ved Hyttelva ble bevart som museum, drev i en del år «Norsk Pressemuseum». Men dette forsvant med ham.
Det er på tide å reise tanken om et nytt nasjonalt pressemuseum. Prosessen vil selvsagt bli lang og kreve at Venneforeningen får støtte fra så vel Rørosmuseet, Museene i Sør-Trøndelag (MiST) og lokale politikere – før vi kan ha noe håp om å realisere ideen.
Her er leserinnlegget der styrelederen i Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner lanserer Fjeld-Ljom som nasjonalt pressemuseum:
—
Møtet med representanter for trykkerimuseer fra hele Europa, i Frankrike nå i mai, bekreftet dette som vi lenge har visst: Pressemuseet Fjeld-Ljom er unikt, ikke bare i norsk sammenheng, men også langt utenfor våre grenser.
Avishuset ved Hyttelva rommer et kulturminne som det knapt finnes maken til noe annet sted i verden. Norge har ikke noe nasjonalt pressemuseum, og hva kunne være mer naturlig enn at Fjeld-Ljom får denne statusen?
Den internasjonale organisasjonen Association of Printing Museums (AEPM), hvor Fjeld-Ljoms venneforening også er medlem, hadde sitt første fysiske møte etter pandemien i Marlesherbes, sør for Paris, nå i mai. Møtet ble holdt i AMI, et stort og flott museum, med en stor samling av maskiner og utstyr fra tida da blyet var rådende i nesten all trykkerivirksomhet. AMI har i likhet med flertallet av museene som er organisert gjennom AEPM tilhold i moderne lokaler, der gjenstandene som stilles ut er løsrevet fra sitt opprinnelige miljø. I Fjeld-Ljom er det originale miljøet bevart.
FØRDIGITALT AVISHUS
Hva er det som gjør det avishuset i Stigersveien så unikt?
Pressemuseet Fjeld-Ljom er et komplett pressemuseum, som kan vise fram hele avisproduksjonen – fra journalist og redaktør, til ferdig trykk – i de opprinnelige lokalene, med det originale utstyret der hvor det sto i ordinær produksjon.
Olaf O. Berg kjøpte huset i 1891, fem år etter at han startet Fjeld-Ljom. Til å begynne med var avisutgivelsen og trykking samlet i første etasje, men alt rundt 1920 fikk huset den bruksform som det har den dag i dag. Settemaskin, trykkpresse og ombrekkerbord i første etasje, redaksjon og ekspedisjon i andre etasje. Slik ble huset brukt til produksjon av tre ukentlige utgaver av Fjell-Ljom fram til 1975, bare med et par års avbrekk under krigen da avisa ble stanset.
Kulturrådet bevilget i år penger til Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, slik at vi kan etablere «Det komplette førdigitale avishus», som ikke bare viser trykk men også hvordan innholdet kom til, med mørkerom for framkalling av film og kopiering av bilder. Også dette skjer i det originale miljøet.
Fjeld-Ljom er representant for et av de utallige avishus som fantes i Norge gjennom store deler av 1900-tallet. Dette var virksomheter som holdt til i små og ofte kummerlige lokaler, men med en komplett produksjonslinje, fra skrivende medarbeider til trykk.
RØROSMUSEET
Røros har en rik pressehistorie. Tidlig på 1900 var bergstaden utgiversted for ikke mindre enn tre aviser, Fjeld-Ljom, konservative Dovre og Arbeidets Rett (startet under navnet Mauren).
Tilfeldigheter gjorde at Fjeld-Ljom som eneste avishus på Røros ble reddet unna sanering da nye tider kom, med nye teknikker og andre krav til et avishus. Ildsjeler lokalt og i pressemiljøet sentralt sørget for at Fjeld-Ljom i 1986 ble museum. Huset er nå en av de mange antikvariske bygninger som Rørosmuseet eier og har ansvar for, mens Venneforeningen i forståelse med huseier sørger for å holde maskiner vedlike, og årlig trykker ei museumsavis.
Gjennom å ta vare på Fjeld-Ljom som et operativt avishus, der de gamle maskinene fortsatt kan brukes til å lage avis, sikres et kulturminne som vil være gjenkjennelig over hele landet – blant de som er så gamle at de husker avisenes betydning før internett var et ord i språket vårt. Gjennom åpent hus og opplegg for skoleklasser kan de yngre generasjoner også gis innblikk i kulturarven.
Som leder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner mener jeg at det på lengre sikt må være et nasjonalt anliggende å sikre Fjeld-Ljom som et levende museum for framtida. Museets virksomhet, med operative maskiner, beror i dag fullt og helt på frivillig dugnadsinnsats, uten støtte verken fra offentlige budsjetter eller Museene i Sør-Trøndelag (MiST) til Venneforeningens ordinære drift og arbeide.
FALKBERGET
I vide kretser blir vi allerede oppfattet som et nasjonalt museum, noe som vises gjennom stadige henvendelser og tilbud om å overta avisutstyr som tidligere eiere ikke ser seg råd eller anledning til å sikre for ettertida.
Et nasjonalt pressemuseum vil selvsagt ha oppgaver ut over dette, og vil trenge andre lokaler i tillegg til avishuset. Et minimum av lønnet stab vil også være nødvendig for å sikre kontinuitet i arbeidet med bevaring av et levende kulturminne som Fjeld-Ljom. Alt dette må utredes nærmere, og veien til faste bevilgninger over statsbudsjettet er sikkert lang, men jeg håper flere også lokalt på Røros evner å se verdien av å fremme et forslag om et nasjonalt pressemuseum med Fjeld-Ljom som naturlig sentrum.
Det skader heller ikke denne saken at Fjeld-Ljom var Johan Falkbergets avis.
Jan Erik Øvergård
Styreleder/Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner