Min bestefar
Henrik Grønn d.e
(1875-1962)
Foredrag ved Henrik Grønn d.y.
Smelthytta, Rørosmuseet, fredag 16. september 2022.
Oppvekst og ungdom
Henrik den eldre ble født 8.7. 1875, foreldre var Johan Edvard Grønn og Kirsti Halvorsdatter Lie. Henrik hadde to søsken, tvillingbroren Ola og søsteren Johanna Kristine som ble født i 1877. Mor Kirsti dør allerede i 1880, og to år etter dette utvandrer far Johan Edvard til Amerika, der han blir gift på nytt og får åtte barn
Henrik og de to søsknene ble igjen på Røros.
Besteforeldrene Johan Henrik og Ellen bodde ved nedre bru på Flanderborg. Han var smed og det ser ut til at de greide seg rimelig bra, men de begynte å trekke på årene, så etter hvert vokste de tre søsknene opp hos sin moster Johanna Kverneng.
Henrik kom tidlig inn i avisbransjen, han begynte i typograflære i Fjeld-Ljom – og var ferdig i læra i 1895. I perioden 1898-1901 arbeidet han som typograf i Sørensens boktrykkeri. Der arbeidet også min bestemor, Paula, og hennes søster Kari. Begge som typografer.
Henrik og Paula ble gift i 1901.
Henrik ble tidlig medlem i leselaget Magne, og han var også medlem i ungdomslaget Breidablik. Han var militærnekter. Av samvittighetsgrunner ville han ikke delta i militære aktiviteter. For dette ble han dømt til en bot på kr 8, og var inne til tjeneste i 1898.
I 1901 tok han over ansvaret for avisa Dovre, som ble startet i 1894. Dovre var et «moderat blad for Røros, Østerdalen og Gauldalen». Siden ble dette endret til «liberalt blad». Henrik Grønn var både utgiver og redaktør. Avisa er den eneste på Røros som i en kort periode har kommet ut som dagsavis. Dovre gikk inn i 1926, da tidene begynte å bli vanskelige på Røros.
Etter at Dovre gikk inn fortsatte Henrik med trykkeri i årene 1927 til 1937. I de vanskelige tidene som rådet da kastet nok ikke dette så mye av seg.
Min bestemor Paula startet med pensjonat og spiseforretning i 1927, og dette ble nok hovedinntekten for familien.
som nå er lokale for Euforia.
Samfunnsmennesket Henrik Grønn
I årene 1902-1904 tok Henrik opp tanken om å etablere et museum i Dovre, men fikk liten respons fra andre på denne ideen. I 1904 er han med og stifter Røros Folkeakademi, der han også var formann i flere perioder.
I 1907 er han medstifter av Bergstadens Vel, der han ble sittende som formann i utrolige 40 år, fra 1912 til 1952. Bergstadens Vel tok på seg et stort ansvar i disse tidlige årene, med vedlikehold av gatene fra 1907 til 1925, likeledes fortau og rennesteiner, i ei tid da det var så som så med offentlig ordning og støtte til alt av renovasjon.
Bergstadens Vel etablerte og var ansvarlig for drift av Røros kino fra 1920 til 1979, i Sangerhuset. Likeledes sto de for etableringen av Kaffestuggu i 1920, en institusjon som fortsatt er i Bergstadens Vels eie. Videre ble det tatt ansvar for et offentlig bad, 1920 til 1979, Fahlstrøms hotell og Øgle.
I 1910 var Henrik medstifter av Røros håndverkerforening, der han satt som formann i 9 år.
I 1912 var han med og startet Røros Elektrisitetsverk, der han satt som formann like lenge som i Bergstadens Vel, fra 1912 til 1952. E-verket ble stiftet og organisert privat den første tida, fordi kommunen ikke ville ta ansvaret. E- verket sørget for utbygging av Røstfossen som sto ferdig i 1913. Alt i 1915 foreslo Henrik regulering av Aursunden, og Kuråsfossen ble kjøpt i 1936, og Kuråsfossen II ble bygget ut og sto ferdig i 1952. Statsreguleringen sto ferdig i 1923.
Henrik engasjerte seg også i jernbanespørsmål, og i årene 1913 til 1928 satt han som formann i den interkommunale ombyggingskomiteen for Rørosbanen. Han var i tillegg medlem av fylkets jernbanekomite fra 1915 til 1935
På Røros engasjerte han seg også i etablering og bygging av et nytt sykehuset. I årene 1932 til 1935 satt han som formann i byggekomiteen for nytt sykehus. Sykehuset sto ferdig i 1935, det kostet 140.000 kr, innsamlede midler utgjorde hele 190.000 kr, så 50.000 kunne avsettes til drift.
I forbindelse med åpningen av sykehuset ble Henrik Grønn tildelt kongens fortjenestemedalje i gull.
Etablering av et lokalt museum var oppe i Røros håndverkerforening med jevne mellomrom, og i 1929 var Henrik formann både der og i Bergstadens Vel. Han foreslo museumsutstilling sommeren 1930 samtidig med Olavsjubileet. Dette ble satt ut i livet, med et stort åpningsstevne 22. juni i Aasengården.1400 gjenstander var innsamlet og utstilt, og det ble holdt en rekke arrangement gjennom hele sommeren. Museumsforeningen ble stiftet den 23.6 med Henrik Grønn som formann. Han var formann til
1946. Det ble forhandlet om kjøp av Aasen-gården, som museumsområde, men etter hvert landet man på området ved Doktortjønna som ble kjøpt i 1936. Festpaviljongen sto ferdig i 1939, mens samlingsbygget kom først i 1956.
Politisk virksomhet
Henrik Grønn var medlem av kommunestyret i 30 år, fra 1907 til 1937. Han satt som formann og medlem i diverse kommunale utvalg. Visstnok var han medlem av Frisinnede Venstre, men han ble innvalgt på borgerlige felleslister.
Han ble ordfører under krigen, fra februar 1941 til september 1943. Dette skjedde visstnok under sterk tvil, men på oppfordring fra mange gikk han inn i vervet. Han var ikke medlem av NS, og han ville ikke delta på NS-markeringen av kobberverkets 300-års jubileum i 1944. Men besøket fra det såkalte kulturtinget i 1944 virket nok negativt for ettermælet hans i 1945.
Etter krigen kom det til et oppgjør.
Fra Arbeidets Rett 8.5. 1946:
Erstatningskravet mot tidl. ordf. Grønn
Ordførerlønnen kreves ikke inndratt. Skarpt innlegg av ordf. Guldahl.
Erstatningsdirektoratets vurdering var at kommunestyret fikk avgjøre om følgende skulle kreves tilbakebetalt:
bevilgning til norske frivillige 34.50, til frontkjemperkontoret kr 16.67 og abonnement på aviser, tidsskrifter o. l kr 434.50, til sammen 484,76.
Det ble vedtatt. Ordfører Olav Guldahl anklaget i sitt innlegg min bestefar for tyskvennlighet. Jeg har ikke kunnet finne at noen tok til motmæle.
Fra Arbeidets Rett 22.5. 1946
Fritt ord:
Erstatningskravet mot tidligere ordfører Henrik Grønn
Ola Grotdal – fremtredende arbeiderpartimann:
«I Røros herredstyres siste møte forelå melding fra erstatningsdirektoratet om at Grønns ordførerlønn ikke forlanges tilbakebetalt. I den anledning rettet ordfører Guldahl et voldsomt angrep på herr Grønn, som jeg – med det kjennskap jeg har til forholdet – finner både urettferdig og hjerteløst.»
Dette er et kort utdrag fra et lengre innlegg med imøtegåelse av NS-sympatier og samtidig med oversikt over alt bestefar hadde gjort for bergstaden. Det er det eneste jeg har funnet av kommentarer til kommunestyremøtet.
I årene 1945 til 1952 satt Henrik Grønn fortsatt som formann i Bergstadens Vel og Røros Elektrisitetsverk, men ellers var han ute av styre og stell.
1952 – 1962 Pensjonist
Han fulgte fortsatt med og var avisleser til siste stund. Han gikk sine daglige runder i bergstaden, og var glad i kortspill, la mye kabal.
Jubileer
70-årsdagen i 1945 ble feiret innen familien.
75- årsdagen i 1950, var det igjen middag for familie og venner.
80-årsdagen ble det holdt åpent hus. Det kom delegasjoner fra kommunen, E-verket, alle lag og foreninger han hadde vært med i.
Personlige egenskaper
Henrik Grønn den eldre var initiativrik, han hadde tro på utvikling, organisering og fellesløsninger, og viste evne til å få med seg folk. Det var neppe noen tvil om han hadde ordet i sin makt, og evne til å få ting gjort.
Johan Falkberget skrev dette i et portrett av Henrik Grønn i «I vakttårnet» i 1936:
«En skulle tro at han var heseblesende opptatt. Men han er merkelig nok aldri riktig
opptatt. Han har tid til alt».
Georg Woldsund i omtale av sin far E-verksbestyrer Sverre Woldsund:
«Henrik Grønn var ofte innom kontoret til far. Han lyttet. Far og han samarbeidet godt.
Så langt jeg har forstått lot Grønn far få bestemme. Det skulle bli annerledes.»
Jakob Knutsen – gammel elektriker på e-verket forteller at de ansatte tok opp forskjellige ting med min bestefar.
«Han var ikke slik at han sa nei, men at de skulle se på saken, og så ble det som regel en ordning.»
Det skulle tyde på at han lyttet og ga andre rom. Ellers skulle han neppe fått sitte som formann i 40 år.