Av Jan Erik Øvergård
Hva betyr form og trykketeknikk for innholdet i en litterær tekst?
Ane Thon Knutsen er den første kandidaten ved Avdeling Design, Kunsthøgskolen i Oslo, som tar doktorgrad innen sitt fag. Og hun har i sitt unike kunstprosjekt, «En egen trykkpresse», valgt å gå tilbake i historien, til formidling av tekst ved hjelp av løse typer som hun selv har designet.
I sin doktordisputas i juni berømmet Ane samarbeidet med de gamle fagfolkene som holder liv i virksomheten ved Pressemuseet Fjeld-Ljom. Hun har selv deltatt i dugnadsarbeidet og er fullbefaren med vinkelhaken ved settekassene. – Jeg har stor respekt for fagfolkene som holder liv i Pressemuseet, og veldig takknemlig for å få være en del av miljøet, sa hun i sin doktordisputas.
VIRGINIA WOOLF
Hvilken betydning har form og teknikk for innholdet og oppfattelsen av innholdet? Dette var spørsmålet Ane Thon Knutsen stilte seg da hun startet på sitt prosjekt. Hun gikk til kilden ved å gjøre en inngående nærlesing av Virginia Woolf. Hun var ikke bare forfatter men hadde også førstehånds erfaring som setter og trykker, og virket på en tid lenge før det fantes sosiale medier på nett og design utformet på dataskjerm.
– Setting av løse typer har påvirket Woolfs litterære utvikling i langt større grad enn hva som har vært anerkjent innen litteraturvitenskapen, som ikke har tillagt dette håndverket tilstrekkelig betydning. Jeg har fått tilbakemelding fra litteraturvitere om at dette er et viktig funn som kan bidra til en ny forståelse av forholdet mellom det jeg har kalt hånd og ånd, sier Ane med et smil.
LANG PROSESS
Rent konkret har hennes prosjekt artet seg som en lang maraton, hjemme i familiens egen kjeller, der hun har etablert et arbeidsrom med egen trykkpresse. Virginia Woolfs novelle «The Mark on The Wall» (1917) er brutt opp, tilpasset, håndsatt og trykket på over 1800 enkeltstående A3 trykk. Trykkene har vært stilt ut som en imponerende installasjon i overlyssalen på Kunstnernes Hus i Oslo.
Woolf var både ufaglært boktrykker, forfatter og feministikon.
– Research på Virginia Woolf ble vendepunkt for doktorgradsarbeidet mitt, det flyttet fokus fra industri og teknologi over i konseptuell feministisk boktrykkerkunst, forteller Ane. – Woolf lærte seg selv å sette bly, for å oppnå kunstnerisk pressefrihet. De to profesjonene, forfatter og setter/trykker, har hatt mye med hverandre å gjøre, men på den andre siden har de operert metodisk langt fra hverandre.
MANNSDOMINERT
Kanskje kan vi trekke en liten parallell også til Pressemuseet på Røros, der dugnadsgjengen har vært sørgelig mannsdominert, av naturlige årsaker. Kvinnelige håndsettere var vanlig for hundre år siden, men med maskinenes inntog var det i mange tiår mennene som helt rådet grunnen. Og det er disse mennene, alle pensjonister, som nå holder liv i teknikker som er i ferd med å gå i glemmeboken.
Ane Thon Knutsen bringer et ungt og friskt pust inn i virksomheten ved Pressemuseet, og styret i pressemuseets venneforening håper at både Ane og flere på hennes alder, kvinner som menn, kan fatte interesse for dugnadsarbeidet.
Vi gratulerer med doktorgraden!
Trykket på avispapir
Hele Ane Thon Knutsens prosjekt ble trykket på avispapir. – Jeg gjorde dette både på grunn av pris og vekt, men også inspirert av observasjoner, og som en subtil hyllest av pressemuseet og avisindustrien, forteller Anne.
– Avispapiret er jo et dagsferskt materiale og ikke ansett som verdifullt for sin egen del, utover det som står på trykk. Men i dette prosjektet fikk avispapiret som materiale og dets kunstneriske potensiale skinne, som en refleksjon over verdivurderingen mellom høy- og lavkultur, ånds- og håndarbeid, kunst og industri.
Blysatsen lever videre i kunsten
Håndsats og maskinsats i bly gikk ut av bruk som produksjonsmetode i kommersielle trykkerier for flere tiår siden. Men dette betyr ikke at teknikkene er helt forsvunnet, og bare kan finnes igjen i museer som Pressemuseet på Røros. En liten gruppe kunstnere arbeider med utforming av kunstbøker og andre trykksaker, der de benytter seg av de gamle teknikkene.
Noen av disse kunstnerne, deriblant Pressemuseet Fjeld-Ljoms egen håndsetterske, Ane Thon Knutsen, har samarbeidet om prosjektet Posted/Unposted. Kunstnerne har bidratt til prosjektet med konvolutter og innhold som er fremstilt ved hjelp av ulike teknikker, noen så gamle som fra like etter Gutenbergs tid. Resultatet av disse arbeidene har vært stilt ut en rekke steder over hele verden, aller sist i San Francisco i USA.
Anes bidrag til prosjektet har tittelen «Out of Sorts» og er en hyllest til kvinner som på ulike vis har markert seg innen faget. Her trekkes linjer fra den verdenskjente forfatteren Virginia Woolf, som var selvlært trykker tidlig på 1900-tallet, til Ingeborg Anna Stuedal som var håndsetterske i Fjeld-Ljom omtrent på samme tid.
Lite ante nok Ingeborg Anna den gang noe om at hun hundre år senere skulle bli del av et kunstprosjekt som blir stilt ut verden rundt.
Kunstnere som jobber med utforming av kunstbøker arbeider mye i det skjulte i Norden, uten å være organisert eller få den publisitet som blir andre kunstformer til del. Posted/Unposted har som formål også å gjøre flere oppmerksom på denne kunstformen. Kanskje vil de gamle trykketeknikkene, med løse typer og håndsats, likevel ikke gå helt i glemmeboken, som man kunne ha grunn til å frykte.