Slik trykker vi bilder i museumsavisa

Denne belysningsenheten benytter Marit i stedet for den som er innebygd i klisjemaskinen, når hun belyser de lysømfintlige klisjeplatene

Av Jan Erik Øvergård

I våre dager, nå som alle kan publisere både bilder og videoer på sosiale medier, med et kjapt lite trykk på en knapp på skjermen på mobiltelefonen, er det lett å glemme hvor møysommelig en prosess trykking av bilder var i gamle dager.

Når vi lager museumsavisa Fjeld-Ljom, må vi ty til noen gamle teknikker for å kunne trykke bilder på den gamle trykkpressa i avishuset ved Hyttelva på Røros.

De siste årene som Fjell-Ljom ble redigert og trykket i lokalene og på det samme utstyret som nå er pressemuseum, ble bildeklisjeer framstilt på en maskin som fortsatt står i andre etasje i avislokalene. Denne maskinen er dessverre ikke lenger brukbar, og lar seg nok heller ikke reparere.

Maskinen, som trolig er fra 1960-årene, består av en masse elektronikk som det ikke finnes reservedeler til. Samtidig er dette også et lite tankekors. De gamle settemaskinene, fra mellomkrigstiden, er for det meste mekaniske og ikke elektroniske. De er tross alt enklere å reparere og holde vedlike enn utdatert elektronikk. Radiorør og lignende er ikke lenger reservedeler som kan skaffes. Deler til settemaskinene kan derimot lages av en kyndig verktøymaker.

Veien til trykkeferdige klisjeer går via negativ film som benyttes ved belysning av klisjeplatene.

FOLKEHØGSKOLE

Bildeklisjeene vi benytter i museumsavisa, lages nå ved hjelp av utstyret som Marit Brandsnes ved Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i Moelv disponerer. Vi har besøkt Marit for å høre litt mer om den møysommelige prosessen fra bilde til trykk på gammelmåten.

Selve klisjemaskinen som Marit har fått tak i, er plassert i lokaler som tidligere ble benyttet til barnehage. Siden maskinen er avhengig av både vann og avløp, er garderoben etter barnehagen velegnet til formålet.

Men la oss ta prosessen med framstilling av klisjeene punkt for punkt, slik Marit går fram.

Bildene overføres til Marit på e-post som digitale filer. Disse filene behandler hun i programmet Adobe Photoshop, der hun gjør om bildene til såkalt bitmap med halvtone raster. Dette betyr at bildet splittes opp i mange bittesmå punkter, i et 28 linjer pr centimeters raster. Punktene varierer i størrelse, de er små, eller fraværende, der hvor bildet er lyst, og gror helt sammen i de mørkeste partiene. Rasterpunktene gir øyet en illusjon av at bildet består av ulike nyanser, fra hvitt via grått til sort. I virkeligheten er det bare sort og hvitt i bildet, som det også er i den endelige trykken.

LYSØMFINTLIG KLISJEPLATE

Filene skrives så ut i den størrelsen de skal brukes, på gjennomsiktig plastfilm, på en blekkskriver – men som negativ. Det vil si at det sorte i bildet er hvitt og vise versa.

Klisjemaskinen som benyttes til å lage trykk-klare plater består av to enheter, en til belysning og en til utvasking av klisjeene.

Denne filmen legges i en belysningsmaskin, sammen med klisjeplaten. Maskinen som Marit bruker til belysning er bedre enn den innebygde i klisjemaskinen i barnehagegarderoben. Vakuum gjør at hun er sikret lufttett kontakt mellom den negative filmen og den lysømfintlige klisjeplaten. Klisjeplaten belyses gjennom filmen, så de mørke delene av bildet får mye lys, mens de helt hvite ikke får noe lys,

Klisjeplaten flyttes så over til klisjemaskinen der den vaskes ut med vann. Dette skaper et mønster, en ujevn overflate, slik at de mørke partiene, de som skal bli tilført mye trykksverte står ut og hever seg over de lysere partiene.

Rasterpunktene som bildet ble gjort om til i Photoshop befinner seg nå altså som bittesmå forhøyninger på plastklisjeen.

STOR SPENNING

Marit laget de første klisjeene sine til Fjeld-Ljom til avisa som ble trykket i fjor.

– Jeg var skikkelig spent og veldig nervøs for hvordan dette skulle gå, innrømmer hun. – Jeg hadde jo ikke fått testet ut ordentlig om klisjeene ville fungere i trykken, og kunne ikke vite noe sikkert før sideformene var på plass i trykkmaskinen, og de første avisene begynte å komme ut av maskinen. Heldigvis gikk det bra, så jeg kunne virkelig puste lettet ut.

Marit er utdannet grafisk ingeniør og arbeider nå som lærer ved Grafisk Design ved Arbeiderbevegelsens Folkehøyskole i Moelv. Der benytter hun de kunnskapene hun selv har ervervet om gamle teknikker innen typografi og trykk, til å inspirere de unge elevene i sin utvikling mot å bli kreative designere. Les mer om dette annet sted i avisen.