Av Marit Brandsnes
Med et eget boktrykkeri engasjeres og motiveres elevene på grafisk design ved Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, til tryggere valg i sine designprosesser. De sprenger grenser og blir gode på å se muligheter der det er begrensninger. Et perfekt utgangspunkt for den som har lyst til å bli grafisk designer.
Hvorfor gamle teknikker i et fremtidsrettet yrke? Vi mennesker er taktile. Selv om vi bruker digitale enheter og konsumerer design i et forrykende tempo, har ikke hjernene våre endret seg. Vi lærer bedre gjennom å få informasjon på flere måter. Det å kun se, gir mindre læring enn om du ser, hører, tar på og lukter noe. Med denne gamle teknologien kan elevene delta aktivt i læreprosessen. De tar på designet og blir til og med litt skitne, de hører designet, hvordan blytypene treffer vinkelhaken, hvordan sluttelåsene klirrer mot hverandre, eller hvordan pressene dunker. De lukter designet gjennom trykksverte og rengjøringsmidler, de ser prosessen, tenker på hvordan alt dette blir, reflekterer over at alt står speilvendt, tenker på mellomrom som må fylles for å sitte fast. Design og komposisjon blir levende og noe man fysisk må forholde seg til.
DIGITALT OG ANALOGT
Elevene jobber både digitalt og analogt på skolen. De digitale verktøyene åpner et hav av muligheter, på alle stadier. Det er så mange muligheter at den kreative prosessen fort blir overveldende. Vi mener at elevene blir mer kreative når de må jobbe med begrensninger. I verkstedet får elevene fysiske begrensinger for et design. Det er begrensinger i pressene, utvalg av blytyper og tretyper, linjer, blindmateriell, farger, papir osv. Vi jobber med å utnytte disse begrensningene. Og resultatet blir ofte utrolig spennende.
De profesjonelle digitale verktøyene som læres, har sitt opphav i boktrykk. Ord og utrykk er fortsatt i bruk. Og det å kunne vise fysisk hva de forskjellige ordene betyr er utrolig gøy. Det at 12 punkt faktisk er en fysisk høyde er overraskende for mange, selv etter flere år med design på videregående skole. Verkstedet gjør det mulig å forstå de fysiske målene og begrensningene som også finnes i designprogrammene.
ARBEIDERHISTORIE
En annen side av boktrykkverkstedet er formidlingen av den arbeiderhistorien vi er stolte av å være en del av. Den typografiske fagforeningen er den eldste gjenlevende fagforeningen. Det å formidle viktigheten av å stå sammen for å skape endringer er minst like viktig i dag, som den gang. Spørsmålene og kampene som kjempes er ikke lenger de samme, men elevene får oppleve viktigheten av å forstå fellesskapets goder. Det er også viktig for oss at elevene ser at det ligger mye kraft i denne enkle teknologien, og hva den har endret. Informasjon har alltid betydd makt, og de som jobbet tett på det trykte ord, som typografene og boktrykkerne, fikk informasjonskunnskap og så betydningen av dette. Mange aviser startet i det små med en ivrig typograf eller boktrykker som investerte i sin egen trykkpresse. Mange startet også i politikken etter sitt møte med denne informasjonsteknologien.
Verkstedet har blitt det det er i dag gjennom ønsker og engasjement fra både elever og lærere. For oss har det hele tiden vært viktig å ha med elevene i prosessen. De har vært med å forme verkstedet, de har flyttet og båret, kommet med ønsker og ikke minst vist oss hva som trengs, gjennom bruken av utstyret. Det å lære gjennom deltagelse er viktig for oss som skole. Med et eget boktrykkverksted får vi levd dette ut, helt ut til fingerspissene.
——
Pressene i boktrykkverkstedet
I verkstedet ved folkehøgskolen står det nå:
– To trampedigler, der den ene er en Golding pearl #3 fra Boston som ble produsert på slutten av 1800-tallet. Den har et trykkformat på A5. Denne pressen var en gave fra Oslo grafiske fagforening, sammen med en del verktøy, blytyper og tretyper og spennende klisjeer. Den andre er nok enten fransk eller tysk, fra rundt 1910 og har et trykkformat i A4. Denne pressen ble kjøpt med støtte fra Grafisk utdanningsfond
– En helmanuell korrekturpresse som vi dessverre ikke kjenner opphavet til, annet enn at den er blitt brukt av en kunstner.
– En manuell korrekturpresse fra danske J.G.A. Eickhoff. Denne pressen har et nydelig fargeverk og den ble gitt til oss av kunstneren Morten Paulsen på Lillehammer. Pressen har tidligere tilhørt Guttorm Guttormsgaard.
– En Grafix GX0 med elektrisk fargeverk. Denne pressen stod opprinnelig på Raufoss trykkeri, og er en gave fra designbyrået M8
– En Triumpf korrekturpresse, bordmodell. Gave fra Ole Lund ved NTNU i Gjøvik.
– En Deberny et Peignot korrekturpresse, bordmodell. Gave fra R Sand trykkeri på Jessheim.
– En hånddigel, jobber. Gave fra A Vold i Dialecta, ble brukt i oppstarten av Gausdal trykkeri. Vi er fortsatt litt usikre på om pressen er en amerikansk Sigwalt eller en tysk Emil Kahle. Denne er i topp stand, sett bort i fra fargevalsene, som må få ny gummi, når vi får penger til å koste på oss det.
– En Heidelberg Vinge som vi ikke får inn i verkstedet. Vi stoppes av både bredden og tyngden. Enn så lenge, lever vi godt med å ha den på et rom for seg selv, vingeløs og fortsatt på pall. Men når kompetansen på huset er på plass så kan det jo tenkes vi utvider til flere etasjer.